Kirkens økonomi
Stat og kommunes bruttoutgifter til drift av Den norske kirke utgjør omkring 3 milliarder kroner årlig. Det meste dekkes over kommunebudsjettene (over 2 milliarder).
Kommunene har økonomisk ansvar for vedlikehold av ca. 1600 kirker med tilhørende kirkegårder og for lønn til en rekke kirkelige medarbeidere; organist, kirketjener, kirkeverge, klokker, kirkegårdsarbeider, o.a.
SSBs regnskapsstatistikk for de kirkelig fellesrådene 2008.
Se info om kirkens økonomi fra Kultur- og kirkedepartementet
Blant annet på grunn av variasjon i antall menigheter i hver kommune og ulik kommuneøkonomi er det stor forskjell på hvor mye kommunene bevilger til kirkelige formål.
I § 15 i Kirkeloven presiseres kommunens økonomiske ansvar for Den norske kirke.
Kommunenes tilskudd til Den norske kirke vedtas på bakgrunn av budsjettforslag utarbeidet av Kirkelig fellesråd i kommunen.
Over Statsbudsjettet bevilget Stortinget 1,023 mrd. kroner til Den norske kirke for 2003. Disse pengene går til de regionale og sentralkirkelige møter og råd, preste- og katekettjenesten, Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo, overføringer fra Opplysningsvesenets fond, samt tilskudd til ulike kirkelige formål som Sjømannsmisjonen, Nidaros Domkirke, fengselspresttjenesten, kirkens undervisning og diakoni, døvemenighetene, tilskudd til internasjonale økumeniske organisasjoner Den norske kirke er medlem av og tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene.
Kirkeofringer
Totalt kom det inn i ofringer, innsamlinger og givertjeneste 120 mill i 2001.
Kirkefond
Opplysningsvesenets fond er opprettet ved lov av 20. august 1821 og består av den gjenværende del av "det Geistligheden benificerede Gods" og senere ervervede og tillagte eiendommer og kapital. Prestegårdene utgjør den største delen av eiendommene.
Fondseiendommenes historie starter i førreformatorisk tid da eiendommene lå til det enkelte presteembede til underhold for embedsinnehaverne.
Opplysningsvesenets fond er regulert i en egen lov: Lov om Opplysningsvesenets fond av 7. juni 1996 nr 33.
Fondet skal komme Den norske kirke til gode. Avkastningen av fondet skal brukes til kirkelige formål. Fondet stiller i tillegg eiendommer, f eks presteboliger og bispeboliger, til rådighet for Kirken og gir lån til kirker og menighetshus.
Opplysningsvesenets fond er et eget rettsubjekt som selv eier eiendommene og kapitalen det består av. I saker som vedrører forvaltningen av fondets eiendom og kapital, gjelder de sammme regler for fondet som for enhver annen privat grunneier og investor.
Se Opplysningsvesenets fonds egne nettsider
