Velkommen til gudstjeneste! Alle er velkommen til gudstjeneste i Den norske kirke. Gudstjenesten gir rom for hele livet, både glede og sorg.
I gudstjenesten kan du sammen med andre dele tro og undring, bønn og tilbedelse.
Du kan komme alene eller sammen med andre. Det er helt gratis og det stilles ingen krav – gudstjenesten er et åpent fellesskap med rom for deg.
Det ligger styrke i å møte Gud sammen med andre. Vi trenger hverandre for å dele tro og undring, klage, takk, bønn og tilbedelse.
Når og hvor er det gudstjeneste?
Det aller vanligste er at menigheter feirer gudstjeneste i kirken søndag kl 11.
Gudstjenester kan også skje utenfor kirken, på kvelden eller midt på dagen og når som helst i uken – i hverdag, glede eller sorg.
→ Se når det er gudstjeneste der du bor skjerikirken.no.
Hva skjer i en gudstjeneste?
Gudstjenestens form kan variere fra sted til sted, og liturgien åpner for mange variasjoner. Derfor kan både verbale og musikalske uttrykk variere ut fra tid og sted.
Hovedinnholdet er likevel det samme i alle gudstjenester fordi vi har en felles liturgisamling. Les om de ulike delene av gudstjenesten under.
Spørsmål og svar om gudstjenestens innhold
Hva er rekkefølgen i en gudstjeneste?
Den kristne gudstjenesten har hele tiden hatt en felles grunnstruktur, som har utgangspunkt i kirkens liturgiske arv. Ordets del og Nattverdens del er hovedelementene. Denne strukturen kalles Ordning for hovedgudstjeneste. Hver menighet har en lokal grunnordning for gudstjenestefeiring, basert på denne grunnstrukturen.
Oversikten nedenfor er gir innholdet i en Høymesse, som er den mest fullstendige formen for hovedgudstjeneste. I enklere hovedgudstjenester vil noen av disse leddene falle bort.
Samling
1. Forberedelse.
2. Inngangssalme
3. Hilsen
4. Samlingsbønn
5. Syndsbekjennelse (her eller som ledd 17)
6. Bønnerop – KYRIE
7. Lovsang – GLORIA
(Dåp i gudstjenesten skjer normalt her.)
8. Dagens bønn
Ordet
9. Første lesning
10. Bibelsk salme/Salme
11. Andre lesning
12. Evangelielesning
13. Preken
14. Trosbekjennelse – CREDO
15. Salme
16. Kunngjøringer
17. Syndsbekjennelse (her eller som ledd 5)
18. Forbønn for kirken og verden
19. Takkoffer
Nattverd
20. Forberedelse av måltidet
21. Takksigelse og bønn inkludert Hellig – SANCTUS, innstiftelsesordene og Fadervår
22. Nattverdmåltidet, inkludert fredshilsen – PAX og du Guds lam – AGNUS DEI
23. Måltidets avslutning
Sendelse
24. Salme
25. Velsignelse
26. Utsendelse
27. Postludium
Hva betyr de ulike bønnene i gudstjenesten?
Samlingsbønn
Samlingsbønnen er menighetens bønn til Gud om at han må åpne vårt sinn og hjerte slik at vi kan ta imot det han vil gi oss. Samlingsbønnen som brukes i dag er en variant av klokkerbønnen som ble innført i 1685.
Kirkemøtet vedtok i 2014 «Dagens bønn» (kollektbønn) for alle 83 kirkeårsdager på bokmål og på nynorsk. Dagens bønn sammenfatter hovedbudskapet for den enkelte kirkeårsdag og avsluttes med en lovprisning av den treenige Gud.
Syndsbekjennelse
Syndsbekjennelsen er en bønn om tilgivelse for våre synder – både egne handlinger og fellesskapets frafall fra Gud. Syndsbekjennelsen er relativt ny i gudstjenesten og kom inn på begynnelsen av 1900-tallet. Noen menigheter lar den komme i forbindelse med forbønnen.
Kyrie
Kyrie eleison er gresk og betyr «Herre, har barmhjertighet med meg», eller mer forenklet: «Herre, hjelp meg». Ordene er hentet fra den blinde Bartimeus som roper dette for å fange Jesu oppmerksomhet (Mark 10,46). I gudstjenesten er dette menighetens felles rop og bønn til Gud om at han må komme nær og hjelpe oss til å leve gode liv i samsvar med hans vilje.
Gloria
Gloria er latin og betyr ære. Gloria er en lovsang som kommer som et svar på Kyrie: Vi roper til Gud, og tror at han hører oss og kommer til oss, derfor vil vi takke ham for det med lovsang. Ordene som synges er de samme som englene sang på Betlehemsmarken da Jesus ble født (Luk 2,14)
Forbønn
Det bes mange bønner i løpet av en gudstjeneste, men forbønnen er den mest omfattende. Dette leddet kalles også «Bønn for kirken og verden» og har gjerne faste formuleringer som brukes hver søndag. Det bes for mennesker, jorda, menigheten og andre tema. Bønnen har gjerne flere ledd, og menigheten synger/sier korte svar mellom hvert ledd. Forbønnen fungerer som et bindeledd mellom ordets del og bordets del i gudstjenesten.
Hva er nattverd?
Ofte inviteres det til nattverd i gudstjenesten. Nattverd har vært feiret i den kristne menighet gjennom to tusen år. Det er en hellig handling der perspektivene strekkes fra øyeblikkets nå, til det evige liv. Måltidet er reisekost på livsvandringen.
Hva er preken og tekstlesning i gudstjenesten?
I en ordinær gudstjeneste leses det tre tekster fra Bibelen: En fra Det gamle testamentet, én fra evangeliene og én fra de øvrige skriftene i Det nye testamentet. Som oftest er teksten som er prekentekst hentet fra evangeliene.
Hvilke tekster som leses er fastsatt i det som heter kirkeårets tekstrekker som har en syklus på tre år – altså at samme tekst leses hvert tredje år.
Kirkeåret begynner første søndag i advent og er delt inn i ulike «sesonger»: advent, jul, åpenbaringstid, faste, påsketid, pinse og treenighetstiden. Selv om tekstene varierer fra år til år, er det gjerne samme tematikk på de ulike søndagene.
Preken
Prekenen er en forklaring og utlegging av en av de bibelske tekstene som leses. Prekenen skal gjøre den bibelske teksten relevant for den som hører den. Men ikke bare det: Gudstjenesten er ikke først og fremst en minnehandling om hva som skjedde en gang, men en levendegjøring av Guds nåde og Jesu oppstandelse i og for oss her og nå. Gud skapte ikke verden en gang, og trakk seg tilbake – Guds skapelse skjer hver eneste dag. Jesus vant ikke over døden bare en gang for lenge siden – hver dag overvinnes døden. Gudstjenesten, og preken, belyser og feirer derfor det som hele tiden skjer, ikke bare det som skjedde.
Prekenen har vært en del av den kristne gudstjenesten fra den første tiden. Opp igjennom historien har prekenens rolle og bruken av de bibelske tekstene variert.
Lengden på prekenen kan også variere, vanligvis varer en preken et kvarter/tjue minutter.
Hvorfor "lyses velsignelsen" på slutten av gudstjenesten?
Ved avslutningen av hver gudstjeneste lyses velsignelsen. Velsignelsen som brukes oftest, kalles den aronittiske velsignelsen fordi det var broren til Moses, Aron, som fikk beskjed om å si den (4 Mos. 6,22-27).
Ordet velsignelse betyr «å tale vel om». Velsignelsen er dermed å få med seg Guds gode ord til oss når gudstjenesten avsluttes. Samtidig er Guds velsignelse mer enn ord, det er Guds gjerninger gjort for oss: Å være velsignet av Gud er å bli båret av Guds kjærlighet i livet. Vi må ikke forstå det slik at å være velsignet betyr et liv uten bekymringer, sorger og nød, men heller forstå det slik at Gud er med oss i alle deler av livet, også når vi har det vondt.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
3x3 klokkeslag
Etter at velsignelsen er lyst, ringes det i kirkeklokken med 3 ganger 3 slag. De tre slagene er ment som en påminnelse om den treenige Gud og oppfordre oss til bønn.
Her finner du liturgi for hovedgudstjeneste i Den norske kirke
Ønsker du å bla og lese i liturgien for hovedgudstjenesten selv, finner du den her: nynorsk | bokmål. Hovedgudstjenestens liturgi finnes på flere språk og resten av Den norske kirkes liturgier finner du samlet her.