Feirer samefolkets dag med boklansering

På samenes nasjonaldag 6. februar lanseres den første sørsamiske kirkeboka, Mijjen gærhkoe-gærja en rekke steder i det sørsamiske området. Samisk kirkeråd er utgiver av boka som i sin helhet har blitt til i det sørsamiske miljøet.

Illustrasjoner hentet fra den første sørsamiske kirkeboka, Mijjen gærhkoe-gærja.

 

– Familieboka, som vil deles ut til sørsamiske 4-åringer, har blitt en praktbok, mener Tore Johnsen, generalsekretær i Samisk kirkeråd. 6. februar deltar han på lansering i Trondheim sammen med forfatter Anne-Grethe Leine Bientie og illustratør Ellen Sara Reiten Bientie.

Sørsamisk tradisjon og bibelfortellinger
Boka Mijjen gærhkoe-gærja – Vår kirkebok tar oss med inn i et sørsamisk barns språk, kultur og livsverden. Vi blir kjent med Laara, og vi får høre om hans møte med fortellingene om Jesus og kirken. Underveis veves bibelfortellinger og sørsamisk tradisjon sammen på måter som styrker og bekrefter Laara sine bånd til slekt, natur, sted, tro og kirkeliv. Levende og vakre illustrasjoner forsterker leseopplevelsen. Boka er tospråklig (sørsamisk-norsk) med sørsamisk som hovedtekst.

Sørsamisk initiativ
Det var den samiske menigheten i sørsamisk område, Saemien Åålmege, som ba om at en sørsamisk 4-årsbok ikke måtte bli en oversettelse, men lages med utgangspunkt i sørsamisk virkelighet. Forfatter Anne-Grethe Leine Bientie og illustratør Ellen Sara Reiten Bientie har bidratt til at dette ønsket nå er realisert.

Menneske og natur
Det er ikke bare tekster og bilder som gjør at boka representerer noe nytt blant 4-årsbøkene. Bokas form preges av fortellingen som grunnleggende formidlingsform i samiske samfunn. Bruken av flertallsformen «vår kirkebok» (mijjen gærhkoe-gærja) i bokas tittel svarer til hvordan fellesskapsdimensjonen preger boka. Det er som en del av et større fellesskap at Laara trer frem som person. Relasjonene til slekt, kultur, natur og kirke fremstår ikke som adskilte sfærer, men smelter sammen til en helhet. Særlig nærheten mellom menneske og natur preger boka.

– Dette ble langt mer enn vi hadde forventet, sier Tore Johnsen. – Det som begynte som en 4-årsbok, har blitt en familiebok og et stykke samisk stedegen teologi i barnebokas form, mener han. – Nå er vi stolte over å kunne utgi boka og takker alle som har bidratt!

Lanseringsarrangementer flere steder
Foruten lanseringsarrangement i Nidarosdomen og erkebispegården i Trondheim 6. Februar (kl 12:15-14:15), vil boka også lanseres i Røros, Hattfjelldal og Mo i Rana samme dag i regi av Saemien Åålmege, den samiske menigheten i sørsamisk område.

Om bokas tospråklige tilrettelegging
Sørsamisk språk finnes på FN sin liste over verdens utrydningstruede språk. Framtiden for språket ligger i barnas bruk av språket. Mange sørsamiske barn behersker imidlertid ikke sørsamisk, eller er svake språkbrukere. Den tospråklige layoutmessige formgivningen av boka, der sørsamisk fremstår som hovedtekst og norsk som støttetekst, ivaretar mange hensyn. Boka er inkluderende uansett språknivå, men samtidig aktivt støttende for barnas bruk og tilegning av sørsamisk språk. Layout-ansvarlig Ole Thomas Bientie Reitens har bidratt vesentlig til at boka fungerer slik.

Om forfatter
Forfatter Anne-Grethe Leine Bientie (f. 1954) er et kjent navn i arbeidet med sørsamisk kirkeliv. Hun er bosatt på Snåsa, opprinnelig fra Bærum, og har lært seg sørsamisk som voksen. Hun har tidligere skrevet bøkene Vadtese (2008), Lengselen er et følehorn / Mejtie sån sjædta? (2013) og Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjja (2014). Hun har også skrevet salmer og melodier og er representert i Norsk salmebok 2013 med to salmer.

Om illustratør
Illustratør Ellen Sara Reiten Bientie (f 1984) er en ung sørsamisk kunstner og pedagog. Hun har tidligere illustrert boka Vadtese (2008), sørsamisk dåpsbrosjyre (2006), salmehefter for Ung Kirkesang (2009 og 2011) og bibeltekster Jupmele sjugnede (2013). Utsmykning i kapellet, Oslo Menighetsfakultet med bildet Matteus 10,29-31 (2011). Hun arbeider for tiden som lærer i ungdomsskolen.

Kontaktpersoner:
Tore Johnsen (Samisk kirkeråd):        489 91 235 / tore.johnsen@kirken.no
Anne-Grethe Leine Bientie (forfatter):    415 19 506 / ag.leine@bientie.org
Monica Kappfjell (Saemien Åålmege):    993 49 477 / monica.kappfjell@kirken.no



ÅARJELSAEMIEN MAANAJ GÆRHKOE-GÆRJA ABPE FUALHKAN
Saemien åålmegebiejjien edtjebe Mijjen gærhkoe-gærjam gellie sijjine vuesiehtidh. Saemien gærhkoeraerie gærjam dongkeme mij åarjelsaemien raedtesne dorjesovveme.

– Gærja mij sjeahta abpe fualhkan, edtja vadtesinie sjïdtedh åarjelsaemien maanide gïeh njieljien jaepien båeries. Gærja joekoen tjaebpie, Tore Johnsen, Saemien gærhkoeraerien beajjetje åvtehke, jeahta. Saemien åålmegebiejjien Tråantese båata. Anne-Grethe Leine Bientie gie tekstem tjaaleme jïh Ellen Sara Reiten Bientie gie guvvide dorjeme, aaj båetiejægan gosse almetjh voestes aejkien åadtjoeh dam orre gærjam vuejnedh.

Saemien vuekie jïh saernieh bijpielistie
Mijjen gærhkoe-gærja / Vår kirkebok mijjem baaja åarjelsaemien maanaj gïeline, kultuvrine jïh jielieminie åahpenidh – jïh Laarine. Åadtjobe lohkedh guktie Laara åådtje saernieh Jeesusen jïh gærhkoen bïjre govledh. Saernieh mah aejlies gærjesne tjaalasovveme, jïh åarjelsaemien åssjalommesh jïh vuekie gærjesne ektene leah. Naemhtie Laara altese slïekten, eatnemen, dajven, jaahkoen jïh åssjalommesi lïhkebe båata. Tjaebpies jïh hïerves guvvieh buerie damtoem nænnoestieh gosse gærjam lohkebe. Gåabpah gïelide, åarjelsaemien jïh daaroen gïelem, maehtebe lohkedh. Åarjelsaemien gïele uvtemes gïele.

Åarjelsaemieh gærjam eevtjeme
Åarjelsaemien åålmegeraerie åarjelsaemien dajvesne, idtji sïjhth naan daaroe-gïelen gærjam jarkoestidh åarjelsaemien gïelese. Åålmegeraerie stilli gærjam darjodh mij åarjelsaemien åssjalommesi jïh kultuvren mietie. Tjaelije Anne-Grethe Leine Bientie jïh Ellen Sara Reiten Bientie gie guvvide dorjeme, lægan barkeme guktie raerie stilleme.

Gærja orre vuekien mietie
Daate gærja mubpijste gærhkoe-gærjijste jeatjhlaakan. Saerniejgujmie boejhkelieh mij vihkele lea. Numhtie lea saemien vuekie jïh kultuvre. Gærjan nomme „Mijjen gærhkoe-gærja“ jïh ij „mov“, juktie sijhtieh vuesiehtidh ektievoete vihkele. Laara fuelhkine jïh åålmeginie aktene. Slïekte, kultuvre, dajve jïh gærhkoe eah leah sinsitneste juakasovveme. Ektesne hov leah. Eatneme jïh almetje aktene.

– Aerebe eelkin gærjine barkedh, idtjimh ussjedh gærja dan hijven edtji sjïdtedh, Tore Johnsen jeahta. – Dïhte mij edtji gærjetje maanide sjïdtedh, gærja abpe fualhkan sjïdteme. Desnie aaj åarjelsaemien teologije maanide. Garmerdibie gosse daam gærjam maehtebe vuesiehtidh. Gaajhkesidie gïeh dejnie barkeme, gijhtebe, Tore Johnsen jeahta.

Vuesiehtimmie gellie sijjine
Saemien åålmegebiejjien gærja-vuesiehtimmie Nidarosen stoere-gærhkosne jïh bïspegaertienisnie. Saemien Åålmege vuesiehtimmiem åtna Plassjesne, Aarportesne jïh Raanesne.

Gærjan göökte gïelh
Åarjelsaemien gïele FN-en læstosne gusnie gïelh mah jaemieminie. Mejtie gïele edtja jieledh, dellie maanah tjuerieh gïelem utnedh. Gellie åarjelsaemien maanah eah maehtieh dam gïelem, jïh såemies mådtan soptsestieh. „Mijjen gærhkoe-gærjesne“ åarjelsaemien gïele eeremes gïele jïh daaroen gïele lissine. Dellie gærja maahta viehkine sjïdtedh dejtie gïeh sijhtieh gïelem lïeredh jïh nænnoestidh. Ole Thomas Bientie Reiten tekstem jïh guvvide sjïehtesjamme jïh „lay-out“-ine aelhkebe dorjeme gïelem lïeredh jïh utnedh.

Tjaelijen bïjre
Tjaelije Anne-Grethe Leine Bientie (reakadamme jaepien 1954) åehpies dan sov barkoen åvteste Åarjelsaemien gærhkoe-jielieminie. Bærumen luvhtie lea jïh daelie Snåasesne årroeminie. Åarjelsaemien gïelem lïeri gosse geerve. Aerebe daejtie gærjide tjaaleme: Vadtese (2008), Lengselen er et følehorn / Mejtie sån sjædta? (2013) jïh Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjja (2014). Saalmh jïh melodijh aaj tjaaleme jïh dorjeme. Göökte dennie Saalmegærjesne Norsk salmebok 2013.

Guvviedæjja
Guvviedæjja Ellen Sara Reiten Bientie (reakadamme jaepien 1984) noere åarjelsaemien guvviedæjja jïh pedagoge. Guvvieh Vadtese-gærjese (2008) dorjeme, guvvieh åarjelsaemien laavkome-tjaalegasse (2006), saalmegærjetjasse Ung kirkesang (2009 jïh 2011) jïh bijpeltekstegærjetjasse Jupmele sjugnede (2013). Menighetsfakulteten rohkelassi tjiehtjelem aaj rïeseldamme guvvine Matteus 10,29-31 (2011). Daelie ööhpehtæjjine noereskuvlesne.

Gïeh maehtieh vielie saarnodh:
Tore Johnsen (Samisk kirkeråd):        489 91 235 / tore.johnsen@kirken.no
Anne-Grethe Leine Bientie (forfatter):    415 19 506 / ag.leine@bientie.org
Monica Kappfjell (Saemien Åålmege):    993 49 477 / monica.kappfjell@kirken.no



ÁVVUDIT SÁMI ÁLBMOTBEAIVVI GIRJEALMMUHEMIIN  

Sámi álbmotbeaivvi, guovvamánu 6. b., almmuhuvvo vuosttas lullisámi girkogirji , Mijjen gærhkoe-gærja máŋgga báikkis lullisámi guovllus. Sámi girkoráđđi lea girjji almmuheaddji, ja girji lea ollásit lullisámi birrasis ráhkaduvvon.

Dát bearašgirji, mii addojuvvo buot lullisámi 4-jahkásaččaide, lea šaddan čikŋagirjin, oaivvilda Sámi girkoráđi váldočálli Tore Johnsen. Guovvamánu 6. b. lea son mielde girjealmmuheamis Troandimis ovttas girječálliin Anne-Grethe Leine Bientiein ja Ellen Sara Reiten Bientiein gii lea ráhkadan govaid.

Lullisámi árbevierru ja biibbalmuitalusat
Girji Mijjen gærhkoe-gærja – vår kirkebok váldá min mielde lullisámi máná gilii, kultuvrii ja eallinmáilbmái. Mii oahpásmuvvat Laarai, ja mii leat mielde go son beassá gullat muitalusaid Jesusa birra ja go son manná girkui. Biibbalmuitalusat ja lullisámi árbevierut gođđojuvvojit oktii dakkár vugiiguin mat nannejit ja duođaštit Laara čatnasiid fulkkiide, lundui, báikái, oskui ja girkui. Eallasis ja čáppa govat nannejit lohkanvásáhusa. Girji lea guovttegielat (lullisámi-dáru) ja lullisámegiella lea váldogiella.  

Lullisámi álgojurdda
Saemien Åålmege, mii lea sámi searvegoddi Lullisámis, dáhtui girjji mii ii leat jorgaluvvon, muhto mii ráhkaduvvo lullisámi eallima vuođul. Girječálli Anne-Grethe Leine Bientie ja govvadáiddár Ellen Sara Reiten Bientie leaba dál veahkehan deavdit dán sávaldaga.

Ođasmahtti
Ii leat dušše sámi fáddá mii dahká ahte dát 4-jahkásaččaid girji lea earenoamáš. Girji čájeha mo muitaleapmi lea guovddáš sámi servodaga gaskanas gulahallamis. Máŋggaidlohkohápmi  «min girkogirji» (miijen gærhkoe-gærja) girjji namas govvida oktiigullevašvuođa maid dat gaskkusta. Laara lea oassi stuorit oktavuođas ja das son ihtá iežas hámis. Gaskavuođat sohkii, kultuvrii, lundui ja girkui eai sirrejuvvo, muhto suddet oktii ollisvuohtan. Earenoamážit gaskavuohta luonddu ja olbmo gaskkas nannejuvvo.

Dát šattai ollu eanet go maid leimmet vuordán, dadjá Tore Johnsen. Dat mii álggahuvvui 4-jahkásaččaid girjin, lea šaddan bearašgirjin – ja lea báikáigullevaš sámi teologiija mánáidgirjehámis, oaivvilda son. – Dál mii leat rámis go beassat almmuhit dán girjji ja mii giitit buohkat geat leat leamaš mielde dan ollašuhttimis!

Almmuhanlágideamit máŋgga báikkis
Earret almmuhanlágideami Nidaros duopmogirkus ja bismmagárdimis Troandimis guovvamánu 6. b., almmuhuvvo girji maiddái Plassjes (Røros), Aarbordes (Hattfjelldal) ja Muoffies (Mo i Rana) seammá beaivvi. Dáid lágidemiid duohken lea Saemien Åålmege, sámi searvegoddi lullisámi guovllus.

Girjji guovttegielat heiveheapmi
Lullisámegiella lea ONa máilmmi áitojuvvon gielaid listtus. Giela boahtteáigi lea dan duohken ahte mánát atnet giela. Ollu lullisámi mánát goit eai máhte sámegiela, dahje sin giella lea rašši. Dán girjji guovttegielat hápmi mas lullisámegiella lea váldogiella ja dárogiella doarjjagiella váldá máŋga dárbbu vuhtii. Girji fátmmasta buot joavkkuid beroškeahttá giellamáhtus, muhto doarju mánáid lullisámegiela geavaheami ja oahppama. Girjji hábmejeaddji  Ole Thomas Bientie Reiten lea dahkan ahte girji doaibmá nu.  

Girječálli birra
Girječálli  Anne-Grethe Leine Bientie (r. 1954) lea oahpes namma lullisámi girkolaš barggus. Son ássá Snoasas, lea eret Bærumis, ja lea oahppan lullisámegiela rávis olmmožin. Son lea ovdal almmuhan girjjiid  Vadtese (2008), Lengselen er et følehorn / Mejtie sån sjædta? (2013) ja Joekoen sjiehteles ryojnesjajja (2014).

Govvadahkki birra
Govvadahkki Ellen Sara Reiten Bientie (r. 1984) lea nuorra lullisámi dáiddár ja pedagoga. Son lea ovdal ráhkadan govaid girjái Vadtese (2008), lullisámi ristagihppagii (2006), sálbmagihppagiidda Ung Kirkesang (2009 ja 2011) ja biibbalteavsttaide Jupmele sjugnede (2013). Lea čiŋahan Oslo Menighetsfakultehta kapealla govain Matteus 10,29-31 (2011). Son bargá dál nuoraidskuvllaoahpaheaddjin.

Pressaoktavuođat:
Tore Johnsen (Sámi girkoráđđi):        489 91 235 / tore.johnsen@kirken.no
Anne-Grethe Leine Bientie (girječálli):    415 19 506 / ag.leine@bientie.org
Monica Kappfjell (Saemien Åålmege):    993 49 477 / monica.kappfjell@kirken.no


Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"