Alle er velkommen til kirken for sorg, for begravelse og for å dele minner om den avdøde. Det er uavhengig av alder, funksjon, tro og verdier. Mange er særlig usikre på hvordan de skal møte barn og unges reaksjoner og behov i forbindelse med dødsfall.
Kirken og våre ansatte er gjerne tilstede i sorgen – uansett om det dødsfallet ikke enda har inntruffet, om det akkurat har skjedd eller om det er lenge siden. Kontakt gjerne kirken der du bor med spørsmål om en samtale eller hvilke tilbud som finnes for unge i sorg.
Spørsmål og svar
Mange ønsker tips og råd i møte med barn og ungdom i sorg og begravelse. Les noen vanlige spørsmål og svar under.
Klikk på den røde pila ved siden av temaet for å lese mer.
Vanlige spørsmål om barn og sorg
Hvordan kan jeg snakke med barn om sorg og død?
Så fint at du vil snakke med barnet om sorgen. Barn langt ned i småbarnsalderen kan ha sine egne tanker om sorg og død. For andre er det lettere å vise følelser gjennom handlinger enn med ord.
Barn trenger på samme måte som voksne omsorg og forståelse når de mister noen som de er glad i. Barn, som alle andre, reagerer ulikt på et møte med død.
Kanskje er det første gang barnet kjenner på disse følelsene? Barnets alder og evne til å tenke abstrakt vil være avgjørende for hvordan barnet evner å forstå at noen er død.
Bør barnet få se den døde eller døende?
De foresatte må ta stilling til om barn skal tas med på sykebesøk, se den som er død og være med i forberedelse og gjennomføring av begravelsen. Er barnet stort nok til å velge eller ønsker det selv, bør barnets ønsker veie tungt.
Det er viktig å snakke med barnet om det som har skjedd. Yngre barn vil ikke kunne forstå bilder eller metaforer for døden, og det kan være fint å bruke konkrete ord for å forklare hva som har skjedd.
Skal barnet være med i begravelsen?
Ja. Det er ingen grunn til at barn ikke skal få være med i begravelsen, om personen som er død har betydd noe for barnet.
For små barn som opplever tap av nærstående, kan det være veldig viktig å være med i begravelsen, selv om barnet ikke husker så mye av selve dagen senere.
Tegninger eller blomsterkranser som barn har laget kan også legges på eller ved kisten.
Barnet trenger også omsorg igjennom en begravelse. Det kan være krevende å ta farvel med noen som en er glad i, og noen ganger har den voksne nok med å tenke på seg selv. Da kan det være fint at noen som barnet kjenner og er trygg på har tid og kapasitet til å være til stede sammen med barnet gjennom begravelsen.
Hvordan kan jeg og barnet sammen minnes den som er død?
Dersom noen tok bilder i begravelsen, gjerne av de nærmeste som var tilstede, også av barnet, kan det være med å skape en åpning for å snakke om begravelsen, om savnet og sorgen når barnet blir større.
Å markere den avdødes fødselsdag kan gi en god mulighet for å dele gode minner. Dette er en konkret handling, som også små barn kjenner og forstår.
Man kan markere dette ved å besøke graven, sette ned blomster, tenne lys eller legge ned en tegning eller et kort med gode ord. Noen heiser flagget og lager en minnefest. Det er opp til den enkelte å finne sitt eget uttrykk for å takke for det livet som har vært, og for det som den døde har betydd for de nærmeste.
Dersom den avdøde er døpt, kan det være fint også å markere dåpsdagen. Et godt symbol for dette er å tenne et lys, gjerne både på graven og hjemme.
Vanlige spørsmål om ungdom/unge voksne og sorg
Hvordan involvere den unge i planleggingen av begravelsen?
Unge som mister en i nær familie bør få være med på de viktige valgene som skal tas i forbindelse med gravferden. De kan tas med i praten når det gjelder hva som skal stå i dødsannonsen, valg av kiste, hvilke klær den døde skal ha på seg, hvordan kisten skal pyntes, hva som skal sies om den døde i minnetalen og hva som skal stå i hilsenen på blomsterbånd.
Det er vanlig at blomster bestilles fra en blomsterbutikk, men for pårørende i alle aldre kan det være en meningsfull oppgave å plukke blomster eller grønne vekster og sette sammen kranser selv.
Tegninger eller blomsterkranser som barn har laget kan også legges på eller ved kisten.
Hva kan jeg forvente av reaksjoner og behov hos ungdommer som mister noen?
Ungdomstiden er en viktig tid for mange, for å finne ut av hvem de er og hvilken retning de ønsker at livet skal ta. Unge som mister noen de er glad i reagerer like ulikt som alle andre.
I tunge perioder kan ungdom bli oppfattet som mer likegyldig, raskere sliten, litt mer negativ, irritabel og utålmodig. Det er viktig at den eller de som står nær den unge ikke er redd for å ta dette opp og anerkjenne at det er tungt og energitappende å leve med en sorg. Den som bærer på en sorg kan lett føle seg ensom.
Noen unge har mulighet til å sette ord på følelsene, og for andre vil det ta tid før de kan snakke om det som har skjedd. Akkurat som yngre barn kan unge i alle aldre oppleve at det er vanskelig å finne de riktige ordene for å forklare andre hvordan de har det.
"Alenesorgen” er all den tiden som ungdommene går og grubler selv, eller tenker mye på den som er død. I denne tiden kan ulike følelser få stor plass, som skyldfølelse, skam eller sinne. Det kan være vanskelig å konsentrere seg på skolen, og det kan være vanskelig å dele disse følelsene med andre.
Hvordan snakke med ungdommen om sorgen og døden?
Noe av det ungdommer selv har satt ord på er “Den uvirkelige sorgen”. I den første tiden kan det være vanskelig å forstå at noen er død, eller at den som er død ikke kommer tilbake. Det kan ta uker, måneder eller år å virkelig erkjenne den sorgen som den enkelte bærer på.
Mange unge opplever å få mye støtte og omsorg i den første fasen etter et dødsfall, men erfarer at ettersom tiden går, får oppmerksomheten om sorgen og den som er død, mindre og mindre plass i fellesskapets rom. Dette kan være ekstra sårt for ungdom som på ulikt vis opplever at sorgen ikke går over, men fortsetter å bli en slitsom ledsager videre i livet.
Hva må jeg tenke på når en ungdom mister en på egen alder?
Ungdommer opplever også at venner dør, ventet eller uventet. Vennegjengen kan få sjokk, dødsfallet kan skape angst, og det kan dukke opp mange spørsmål. Venner som mister felles venner kan komme nærmere hverandre, men dette kan også bli vanskelig fordi en opplever sorgen ulikt.
De som er i vennegjengen ønsker gjerne å støtte familien til den som er død, men kan være usikre på hva de praktisk kan gjøre. Det er heller ikke alltid at den nærmeste familien klarer å se flere perspektiver enn sine egne i en akutt sorgfase. Det er viktig å snakke sammen og forsøke å ta vare på hverandre.
Ressurspersoner i nærmiljøet, som både vennene og den berørte familien har tillit til, kan forsøke å legge til rette for at det gis rom for ulike sorgreaksjoner.
For ungdom som mister en venn, kan det være et ønske om å få se den døde, legge noe i kisten, og være med på begravelsen. I tiden etter begravelsen kan både den dødes familie og venner ha glede av å møtes, for å samtale om alt som har skjedd, og for å dele minner.
For mange er også digitale plattformer gode arenaer for å gi uttrykk for sorgen, og for å dele minner fra fellesskapet med den som er død.
Har kirken samtaletilbud for ungdommer?
Ja. Om du trenger noen å snakke med er det alltid noen som er tilgjengelig i menigheten din for å samtale om livet.
Kirken samarbeider med ulike aktører lokalt om å tilby sorggrupper for barn og unge. Om du er pårørende som venn, søsken, eller barn, vil du finne en sorggruppe for deg der du bor eller i nærheten. Ta kontakt med din menighet og hør hvilket tilbud de har.