Posisjonen hennes ved Jesu føtter var elevens posisjon egnet for å lytte til lærerens visdom, fortellinger og tolkninger av de religiøse tradisjonene i loven og profetene. Søsteren Marta ordnet med kveldsmåltidet til det store gjestfølget vennen Jesus kom med til hjemmet deres.
Maria satt der ved føttene til Jesus og søkte kunnskap fra rabbineren og fikk dypere tolkninger at loven og profeten.
Denne dagen fortalte kanskje Jesus henne om møtet tidligere på dagen med en lovkyndig som lurte på hva som skulle til for å å overvinne døden og få evig liv. Den lovkyndige kjente Guds vilje og oppsummerte den slik den var kjent fra den hebraiske bibelen. Vi er kalt til å elske Gud med hele oss, og vår neste som oss selv. Det er tilstrekkelig for å overvinne døden og bli en del av Guds evige fremtid.
Men hvem er da min neste? spurte den lovkyndige.
Jesus svarte ham med fortellingen om den barmhjertige samaritan og budskapet om at ethvert menneske i nød og urett er vår neste og skal elskes som oss selv.
Salme 103 kunne være en av de tekstene Jesus brukte for å understøtte sin tolkning av loven for å gi Maria kunnskap om Gud og Guds handlinger for mennesker.
I Salmen synges en lovprising til Gud for den barmhjertighet og kjærlighet Gud viser menneskene. Barmhjertigheten og kjærligheten er ikke abstrakt og generell i denne salmen, men konkret og livsnær. Alt det gode menneskene erfarer kommer fra Gud, det er så å si Guds strategi i møte med naturen kapasitet til ødeleggelse når sykdom slår inn og naturkatastrofene herjer. Også menneskets tendens til å utbytte naturens ressurser for egen vinning og undertrykke andre mennesker møter Gud med godhetens tilgivelse. Gud kjemper godhetens kamp for rettferdighet og undertryktes frigjøring fra slaveri og overgrep.
Selv dødens virkelighet kan ikke overvinne Guds kjærlighet – en kjærlighet som er sterkere enn døden. Så stort er dette at salmisten må bryte ut i den dypeste av alle bønner: kjære Gud, velsign hele meg og alt jeg er og har, jeg lengter etter og trenger kjærlighet og barmhjertighet.
På begynnelsen av 500-tallet levde en ung overklassemann, Benedikt, studentenes glade liv og var med i jakten på en god karriere og et lykkelig liv i nytelse og selvrealisering. Etterhvert ble Benedikt overbevist om at dette ikke var livet Gud hadde lagt til rette for ham. Han tok konsekvensen av sin innsikt og flyttet for seg selv langt fra folk for å søke kunnskap om Guds retning for livet sitt. Flere unge menn med samme lengsel søkte til Benedikt. De etablerte etter hvert et kloster i Monte Cassino i Italia. Benedikt og kollegene var ikke annerledes enn oss andre. Det ble behov for å gi husregler for å sikre orden og retning til livet i klosteret. Denne Benedikts regel har satt standarden for alle senere klosterregler i den romersk-katolske kirke.
Benedikt ordnet klosterlivet i tre grunnelementer, bønn, arbeid og kunnskap. Jeg liker å tenke at Benedikt hadde fortellingen om Marta og Maria i bakhodet når han lagde sin regel. Martha, Maria og broren Lasarus sitt hushold levde det klosterfellesskapene i Benedikt ånd virkeliggjorde i lokalsamfunn over hele Europa. De ble gjestfrihetens og tilfluktens hus der menneskene levde i bønn, arbeid og søking etter kunnskap om Gud og mennesker.
Det er denne helhetlige spiritualiteten Salme 103 gjenspeiler i sin lovsang og bønn om velsignelse. De tre pillarene i Marthas hushold og Bendikts regel er som den afrikanske trebeins gryten Den har tre bein som gjør det mulig for gryta å stå støtt over varmen fra bålet. De tre bena gjør de mulig for gryta å la de ulike indregrensene sammen få komme til sin rett i et velsmakende hele.
Salmen forteller oss hvordan Gud holder på hele tiden for godhetens tilstedeværelse i skaperverket. Dette mysteriet åpner seg mer og mer for oss dess lenger vi lever i en ærlig relasjon til Gud. I den relasjonen er sorgen, desperasjonen så vel som lengselen og takknemligheten en levende virkelighet. Slik levde de tre søsknene i sin relasjon til Jesus, også når Marta anklaget Jesus for å komme for seint til broren Lasarus sitt dødsleiet. Det er en slik relasjon vi kaller å leve i bønn, gjerne som i klostrene med jevnlig å gå inn i slektenes ord og språk i tidebønner, men like gjerne i stille samtaler alene med Gud.
Gud godhet utfolder seg i skaperverket hele tiden og menneskene er gitt oppdraget på den hebraiske bibelens første side å arbeide i dette skaperverket til beste for naturen og andre mennesker. Klostrene ble sentrum i Marta-arbeidet og bidro til at mennesker fikk sitt daglige brød og beskyttelse i dyrtid, under pest og nødår. Det er mange heroiske fortellinger om deres bidrag til frigjøring av undertrykte og utbyttede, ikke minst fra vår egen tid.
Arbeidet for rettferdighet og frigjøring av undertrykte som sikrer alle deres daglige brød er også i vår tid en nødvendig pillar i kristen spiritualitet, i vår tradisjon uten klostre og vårt alles ansvar.
For at arbeidet skal bringe rikelig og gode frukter for andre mennesker, trenger vi å gjøre som Maria og søke kunnskap om Guds veier og om menneskers liv. I klostrenes hushold utviklet kunnskapen seg og ble de sentrale kunnskapssentrene i hele middelalderen.
For at arbeidet vårt skal bære frukter, må også vi søke kunnskap om Gud og om skaperverket.
Vi må tørre å lete på nytt og på nytt i den hebraiske bibelen og i fortellingene om Jesus og tolkningen av hans oppstandelse i Det nye testamentet etter hvordan nestekjærligheten skal leve i vår tid og i våre liv, særlig når vi ser og hører mennesker rop om barmhjertighet og rettferdighet.
I arbeidet for alle menneskers menneskeverd må vi søke kunnskap om hvordan kommunene prioriterer mennesker med nedsatt funksjonsevne.
I kampen for klimarettferdighet må vi ha kunnskap om klimaendringenes årsak, konsekvenser og kostnader, for oss og for andre.
I visjonen om å overkomme kløften mellom dem som lever i overflod og vår tids mange Lasaruser, må vi søke kunnskap om hvordan vi kan oppnå bedre fordeling mellom rik og fattig.
Da er vi en kirke som lever lovprisingen av Gud der vi er satt, i denne verden, i våre lokalsamfunn og nasjoner. Da er vi en kirke som bidrar til mer himmel på jord.
Som Jesus trenger vi et gjestfritt sted der vi kan leve i Guds barmhjertighet og kjærlighet, en kilde der vi får del i Den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og hans barmhjertighet og kjærlighet. De gamle haugianerne viser oss veien til den innerste kilden, til trebeinkjelens mest velsmakende rett, det store gjestebudet Gud inviterer oss til med brød og vin, med lik posjon til alle og der mysteriet om kjærligheten som er sterkere enn døden er tilstede som symbol og virkelighet hver gang gjestebudet feires. Den norske kirke er forvaltere av rommene der denne enestående kilden finnes i hvert eneste lokalsamfunn i Norge, rommene der barmhjertighet og kjærlighet gir oss livskraft til å elske vår neste. Større perspektiver går det ikke an å ha på det vi er satt til som ledere i Norges folkekirke:
Kilden
Jeg vet om en kilde som ingen kan tømme
Og ut fra den rinner der levende strømme
Så kom da enhver som et beger kan trenge
Men kom uten penge, og dryg ei for lenge
Den kilden er Jesus, den kjærlige, gode
Med liv og med fred og med sannhet og nåde
Så drikk da, og styrk dig, det vil jeg dig råde
Men kom uten penge, og dryg ei for lenge
Et kar til å øse med har du i bønnen
Gud Fader dig hører i navnet til Sønnen
Det evige livet av nåde er lønnen
Men kom uten penge, og dryg ei for lenge
Så kom da og tvett dig i renhetens kilde
Men skynd dig for ellers det kan bli for silde
Din evige frelse du må ei forspille
Men kom uten penge, og dryg ei for lenge
Salme 103, 1-6; Lk 10,38-42