Arbeidsledigheten i Borg bispedømme er den høyeste i landet. Mange familier strever med å få endene til å møtes. Vi vet at ungdommer som har mistet mye fellesskap, er av dem som merker de psykiske konsekvensene av nedstengningen sterkest. Vanskeligst har de det som hadde det mest krevende på forhånd. Vi ser stadig tydeligere at pandemien og håndteringen av den har økt ulikhetene mellom oss.
Uforutsigbarhet og usikkerhet har også gjort mange mer mistenksomme og usikre overfor andre mennesker – over ansiktsmaskene ser vi med et annet blikk på hverandre enn før – for vi vet jo at alle kan være bærere av det usynlige viruset. Men vi har også sett at det er mulig gjennom godt politisk lederskap, åpenhet fra helsemyndigheter og stor innsats av ansatte og oss alle å begrense pandemiens konsekvenser. Det må vi fortsette med og huske at når pandemien blir mindre synlig i offentligheten er det fortsatt mange som merker pandemiens konsekvenser i sin hverdag.
En slik oppmerksomhet er ekstra viktig når vi ser hvordan pandemien virker i andre land. Den har mer enn noen gang vist oss at vi tilhører et stort globalt vi. Hele verden er rammet og den øker de allerede store forskjellene mellom oss. Dugnaden kan ikke stoppe ved Norges grenser.
Mange land har et dårlig utbygd helsevesen som gir mennesker mindre mulighet til å overleve. Dårlig tilgang på vann og sanitær, i tillegg til trangboddhet, gjør at smitterådene er umulig å følge. Vi tilhører èn menneskehet og vi har alle samme verdighet slik både kirkens tradisjon og menneskerettighetene fastslår. Vi kan ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv, slik Arnulf Øverland formulerte det i møte med nazismen. Det kan vi fortsatt ikke.
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon gir oss mulighet til å gjøre noe med det økende gapet mellom rike og fattige land og mellom rike og fattige mennesker ved å overfør litt av våre ressurser til andre. Det er et håndfast bidrag til forandring og rettferdighet.
Årets aksjon har fokus på Kirkens Nødhjelps vannarbeid. Aldri før har rent vann vært så viktig som i 2020. Da hele verden havnet i krise var 60 år med erfaring, kunnskap og arbeid med vann utrolig viktig. På rekordtid kunne Kirkens Nødhjelp, sammen med lokale partnere, bygge håndvaskstasjoner, kjøre ut vannbiler og drive opplæring i hygiene for å forebygge covid-19. Kirkens Nødhjelp samarbeider med lokale religiøse ledere, og på tvers av kirkesamfunn. De er på grasrotnivå. Selv om landegrenser og samfunn blir stengt, kommer hjelpen frem.
Takket være tidligere innsamlede midler kunne Kirkens Nødhjelp snu seg raskt rundt og bidra med nødvendig hjelp. I 2020 økte Kirkens Nødhjelp innsatsen i 22 land for å redusere skadevirkningene av korona-pandemien restriksjoner.
Akkurat nå forbereder lokalkirkene i hele Norge og i hele Borg bispedømme seg til å gjøre en forskjell gjennom Fasteaksjonen 21. – 23. mars. 40.000 bøssebærere, med konfirmanter i spissen, skulle stått klare til å gå ut i lokalsamfunnene sine for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelp og Fasteaksjonen. På grunn av pandemien er Fasteaksjonen i hovedsak digital også i år. Fjorårets overgang til en digital fasteaksjon lærte oss at det finnes nye måter å vise omsorg på, når de vante ikke kan brukes. Og det er ikke vanskelig!
Mange sårbare land står i flere kriser. Klimaendringer som flom og tørke, krig, konflikt og sykdom gjør at alt for mange mennesker fortsatt lever i fattigdom og nød. Vi vet at mange av disse krisene skyldes mangel på politiske beslutninger og vilje hos oss alle til å støtte helt nødvendige forandringer globalt for å sikre oss mot klimaendringer, konflikter og finansiering av velferd i land der.
Fasteaksjonen minner oss om dette og gir oss mulighet til å vise global solidaritet og handlekraft, og bli med på veien mot en rettferdig verden for alle.