Innlegg ved markering av Hauges fødselsdag 3.4.2021
av Biskop Atle Sommerfeldt
Det gjør sterkt inntrykk å være her på dette stedet der Hauge fikk sin grensesprengende mystiske opplevelse av Guds nærhet og kall til handling. I 1817 beskrev han det slik: «Det var noe overnaturlig som kom over meg….min ånd var fylt av en brennende kjærlighet til Gud og min neste». Det var denne opplevelsen som han måtte dele med andre og som ga ham frimodig til å bryte samfunnets lover og kirkens daværende orden. For oss som i dag er ledere i Den norske kirke er det all grunn til å beklage at de fleste av våre forgjengere den gangen ble medløpere i statens forfølgelse av «løsgjengeren» Hauge – med biskopen i Bjørgvin, Johan Nordahl Brun som et hederlig unntak.
På sitt beste har vi lært at vi ikke kan ekskludere mennesker fra åndelig lederskap på grunnlag av sosial klasse, etnisitet, kjønn eller legning. Når vi i år feirer 60 års siden ordinasjonen av Ingrid Bjerkås som første kvinnelige prest, markerer vi også respekten for hennes mystiske Gudserfaring i møte med naziregimets voldsbruk. Den ga henne, som Hauge, frimodighet til å fastholde kallet til å forkynne på tross av det kirkelige lederskapets motstand.
Den betydelige romersk-katolske teologen Karl Rahner hevdet for 50 år siden at kristendommens fremtid lå i mystikk og samfunnsengasjement, en dobbelthet som jeg tenker beskriver Hauge og den opprinnelige bevegelsen godt. Den uttrykkes av dagens lederskap i Den norske kirke i vår visjon: «Mer himmel på jord».
Hauges himmelske erfaring av Gud ga ham et praktisk samfunnsengasjement. Han var født under uårene på 1770-tallet. Han hjalp staten som holdt ham i fengsel, med saltproduksjonen under blokaden og uårene i 1809. Hans samfunnsengasjement handlet om å sikre familier og nasjonen det daglige brød.
Hauges himmelske møte med Kristus skjedde gjennom refleksjon i tanke, musikk og lesing. Det var en erfaring av Guds tilstedeværelse og kall til etterfølgelse og deltagelse i kirkens sakramentsfeiring.
Hauge formidlet middelalderens mystikere i den romersk-katolske kirke. Slik viste han at den kristne kirke i Norge er del av et globalt og universelt fellesskap. En annen av Hauges lærere, herrnhuterhøvdingen Ludwig von Zinzendorf formulerte det slik i sin kjente salme «Kristne, la oss søke sammen, tent av Herrens egen ild! Kjærlighets og enhetsflammen, la den lue klar og mild…Kjærlighet som favner alle, lær du oss å elske slik!»
Eller: Mer av himmelens kvaliteter i kirke og samfunn. Det er en storslått visjon også i dag.