Når stat og kirke skilles i 2017 får kirkemøtet en helt annen og mye større myndighet enn det har i dag. I dag er det staten ved Kulturdepartementet som tildeler og fordeler bevilgningen på 1.8 mrd. kroner til Den norske kirke. Fra 2017 er det kirkemøtet som kirkens øverste organ som skal bestemme og styre hvordan pengene fordeles og brukes internt i kirken. De nærmeste årene skal det derfor skje en stor utvikling i kirken: en ny arbeidsgiverorganisasjon skal etableres, nye makt- og beslutningsstrukturer skal defineres, aktivitetsnivå og tjenestetilbud skal tilpasses medlemmenes og samfunnets behov.
Avgjørende demokratireform
Stortinget satte som forutsetning for «skilsmissen» at det skulle gjennomføres en demokratireform i kirken. Demokratireformen skulle bidra til:
- økt brukt av direkte valg
- kirkevalg samtidig med offentlige valg
- etablering av reelle valgmuligheter
- ulike forsøksordninger for valg til bispedømmerådet og Kirkemøtet
Kirkevalget er både lokalt, regionalt og nasjonalt. Lokalt skal det velges menighetsråd i 116 menigheter i Borg, regionalt velges Borg bispedømmeråd og Borg bispedømmes representanter til Kirkemøtet. Ved forrige valg deltok 10,81 % av kirkemedlemmene, målet er en enda større oppslutning i 2015.
Hvem bestemmer i kirken?
Juridisk sett er det menighetene som utgjør Den norske kirke. Kirkens arbeid skjer i og gjennom menighetene. Menighetene styres av menighetsråd som blant annet arbeider med:
- Gudstjenesteliv- hvilke gudstjenester skal vi ha og hvordan skal de foregå?
- Økonomi – budsjettarbeid, hvordan skaffe inntekter og fordele av offer/kollekt
- Diakoni- hvordan skal kirken drive sitt omsorgsarbeid lokalt?
- Trosopplæring- tilrettelegging av arrangementer og hvordan få god deltagelse?
- Uttalelse ved tilsetting av prest og andre ansatte som trosopplæringsleder, kantor, diakon mm.
- Kulturarbeid i menigheten- hvilke konserter og arrangementer skal vi ha?
Fra hvert menighetsråd velges personer til å sitte i kirkelige fellesråd. De kirkelige fellesrådene styrer ansettelse av kirketjenere, diakoner, kantorer og trosopplærere. De forvalter kirkebygg og kirkegårder. Fellesrådene styrer over store budsjetter og trenger folk som er interessert i arbeidsgiveri, gravferdsforvaltning, organisasjon og ledelse.
Kirkemøtet er det øverste styrende organet i Den norske kirke og som består av medlemmene i Den norske kirkes 11 regionale bispedømmeråd. Kirkemøtet vil i perioden frem til 2020 blant annet diskutere følgende saker:
- Skillet mellom Staten og Den norske kirke – ny organisering
- Forbønn eller vigselsliturgi for likekjønnede
- Mobilisering for dåp
- Rekruttering til kirkelige stillinger
- Flerkulturelt dialogarbeid
- Arbeid for fred, rettferdighet og miljø
Alle medlemmer kan stille til valg
Som medlem i Den norske kirke har du mulighet til å stille som kandidat både lokalt og regionalt. I tiden fremover trenger lokale og regionale råd mennesker med et bredt spekter av kompetanse. Alt fra lokalt barne- og ungdomsarbeid, kommunikasjonsarbeid til organisasjonsspørsmålskal videreutvikles.Mye av valget avgjøres selvsagt av hvem folk kan stemme på. Som tidligere vil en nominasjonskomité valgt av menighetsrådene samle inn forslag og sette opp et listeforslag. Dette listeforslaget skal være bredt, både i forhold til kjønn, alder, bakgrunn, bosted og ulike meninger blant kandidatene. Nominasjonskomiteen er nå oppnevnt og er tilgjengelig på våre nettsider www.kirken.no/borg. Har du lyst og mulighet til å stille til valg kan du ta kontakt med din lokale menighet eller med et medlem i nominasjonskomiteen. Husk at det ikke er antall søndager i kirken som kvalifiserer til valg.
Mulighet for alternative lister
Det nye i årets valg er at det også er mulig for andre enn menighetsrådenes nominasjonskomitè å stille lister. Det kan være hvem som helst blant medlemmene som står bak. Blant annet har en gruppe under navnet «Åpen folkekirke» signalisert at de ønsker å stille liste i alle landets bispedømmer. Et annet nettverk, «Levende folkekirke», har også signalisert at de vil engasjere seg i valget, men ikke nødvendigvis gjennom å stille egne lister. På Borg bispedømmes nettsider står det hvordan en går fram hvis en vil stille som kandidat eller levere inn et listeforslag. Bispedømmerådet har oppnevnt et valgråd som vil sikre at valget går riktig for seg.