Den søtlige og forventningsfulle følelsen av at noe godt er i vente. Iblant siver lukten av pepperkaker ut fra et åpent kjøkkenvindu. Da kan jeg kjenne hvordan barnet i meg kroer seg, og nærmest maler som en katt. Å, kunne jeg bare bli barn igjen!
I år tenker jeg ekstra mye på alle barn som ikke møter julen med en forventning om noe godt. Barn som gruer seg, fordi de vet at deres voksne drikker mer enn ellers i julen. Fest og julestemning er ikke ord som bærer med seg gode følelser, men ubehag og frykt. Og jeg tenker på barn som lever i hjem der det ikke er nok penger til å lage den julen man ønsker. Vi vet at mange av oss strever ekstra med det nå. Økte utgifter av alle slag gjør at det er vanskeligere enn på mange år å handle inn julemat og julegaver.
I Ukraina og i andre krigsrammede land er muligheten for å feire jul avhengig av aggresjonsnivået i krigen. Vil det bli julefred? Slik noen soldater i skyttergravene under første verdenskrig selv valgte å ta en pause fra krigen og møtes i «ingenmannsland» til fredelig utveksling av gaver? Det fortelles at den korte freden ble innledet av at soldatene begynte å synge julesanger til hverandre fra skyttergravene: Glade jul, hellige jul… Tenk om det kunne blitt julefred på jord!
Frykten for krig er med å prege livsfølelsen til mange av oss. De voldsomme rapportene fra katastrofer forårsaket av klimaendringene gjør mange redde for fremtiden. Kraftkrisen og inflasjonen likeså.
Det kan synes absurd å oppsøke julestemning midt i alt dette. Men jeg gjør det likevel. Fordi jeg trenger det. Jeg trenger en pause fra alt som skremmer og som skaper uro. Jeg får styrke av å oppleve at det gode finnes, og er like nært som et lys i et vindu eller duften av nystekte pepperkaker. Jeg tror soldatene i skyttergravene opplevde det samme. At når noe godt finner veien til oss og til våre hjerter, styrkes troen på at det onde ikke skal vinne. At mørket aldri skal overvinne lyset. Og slik får vi ny kraft til å tro på morgendagen og kjempe for at den skal bli god.
Midt i mørkeste natten ble verdens lys, Jesus Kristus, født i en stall i Betlehem. Det var ikke mye julestemning der. Det var dyr som skubbet mot hverandre, lukt av møkk og svette, og på alle måter kummerlige forhold å starte et liv i. Men det skjedde likevel. Gud ble en av oss den natten. Vi trenger ikke frykte at Gud har forlatt oss når kriser truer og livet ser umulig ut. Nei, vi kan lytte til julefortellingens budskap om at Gud kommer til oss, midt i det mørke og vanskelige, og blir hos oss. Mørket skal aldri overvinne lyset. Det er det som er julestemningens uuttømmelige kilde.
Så kan vi mennesker tenne lys og skape julestemning for hverandre. Noen ganger trenger vi å ta imot fra andre fordi vi selv ikke har noe å gi. Andre ganger kan vi gi og dele av vårt, for at en som trenger det skal ha litt mer å lage jul av. Vi bærer hverandres liv i våre hender. La oss se hverandre og dele med hverandre, og være hos hverandre slik Gud er hos oss. Da kan julestemningen få vinger og varme mange menneskers skjelvende hjerter.
Nå tennes tusen julelys.
Det stråler rundt vår jord,
og himlens stjerner blinker ned
til liten og til stor.
Og over land og by i kveld
går julens glade bud
om han som fødtes i en stall,
vår Frelser og vår Gud.
Du stjerne over Betlehem,
send dine stråler ned,
og minn oss om at julens bud
er kjærlighet og fred.
Til hvert et fattig hjerte send
et lysstreif ifra sky,
så finner det den rette vei,
og det blir jul på ny
T & M: E. Köhler