Kommunikasjon kommer av latinsk communicare- å gjøre felles. Det handler om mer enn at en person skal motta informasjon, en skal også forstå informasjonen som blir gitt og kanskje også la seg påvirke av informasjonen. Det er dette som menes med kommunikasjon i dette tilfellet. For å få til dette må jeg som avsender forstå og ta utgangspunkt i den andres behov og interesser. Dette for å gjøre «mitt budskap» relevant og interessant for den andre, noe som gir en felles interesse og derav muligheten for å skape en relasjon. Og jeg må mene det, ikke bare bruke det som en teknikk for overtalelse. Det siste gjennomskues lett og skaper ikke tillit. I kirken er dette relevant når vi skal invitere inn til arrangementer, utvikle nye tilbud eller nå andre målgrupper enn dem som kommer i dag.
Kommunikasjonstrappa
I kommunikasjonsfaget jobber vi med "kommunikasjonstrappa" som modell. Man må ofte gå trinnene via mottakers interesse, kunnskap og bygge tillit før man kan forvente en relasjon. I noen spesielle tilfeller, for eksempel i kriser, vil en presteskjorte gi tillit og grunnlag for relasjon. Men i hverdagen må kirken jobbe akkurat som alle andre samfunnsaktører med å kommunisere med sine medlemmer og publikum; trinn for trinn med utgangspunkt i mottakers behov og interesser.
Figur Kommunikasjonstrappa.
Et eksempel
For at foreldre skal tenke at kirkens tilbud er relevant for deres barn, må foreldre ha en relasjon til kirken. De som har vært konfirmanter i lokalkirken har kanskje det, men flertallet av de vi ønsker å nå har ikke en relasjon til kirken. Den må bygges trinn for trinn. Det starter med å finne ut hva som er den felles interessen, det kan være barnets interesse; gaming eller foreldrenes interesse; en god og trygg aktivitet. Deretter bygger man videre med å gi kunnskap med utgangspunkt i interessen. Det kan være kunnskap om de tilbudene kirken har, eller kunnskap om for eksempel spill som fritidsaktivitet. Neste trinn handler om tillit, å gjøre seg fortjent til tillit. Det kan være at man viser at tilbudene man har er trygge og gode (altså basert på interesse) eller man kan få tillit fordi man viser forståelse og anerkjennelse (for behov eller valg). Når en har klart å gi kunnskap og skape tillit med utgangspunkt i mottakers interesse er sannsynligheten stor for at en har skapt nye relasjoner.
Medlemmenes språk og virkelighet
På trinnene i kommunikasjonstrappa er det med utgangspunkt i mottakers virkelighet ikke nødvendig å bruke kirkespråk. Medlemmer som ikke er sikre på at Gud eller Jesus finnes, forteller at ord som Jesus og Gud fremmedgjør i stedet for å bygge opp tillit. Andre medlemmer som er sjelden i kirken og ikke så opptatt av felleskap og menighet forteller at dette er ord som skaper hindre i kommunikasjonen. I arbeidet med kommunikasjonstrappa kan vi også hente hjelp til hvilke ord og begreper vi skal bruke. Se gjerne medlemsundersøkelsen til inspirasjon for å forstå de ulike målgruppene bedre: "Gul" kommunikasjon - Borg Biskop og Bispedømmeråd
Vi håper at ved å bruke kommunikasjonstrappa når vi planlegger kommunikasjon i lokalkirka får hjelp til å tenke mer på mottakers interesse og koblinger til kirken, enn på kirkens behov for å bruke spesielle ord eller å ta snarveier til relasjon. Jobber vi systematisk med kommunikasjon kan vi skape solide relasjoner med flere medlemmer. Da skaper vi himmel på jord for flere.
Synspunkter eller kommentarer til denne artikkelen? Ta kontakt med Karianne Hjørnevik Nes, kn726@kirken.no