1000 år med like verdier og fellesskap
Norge er et av verdens beste land å leve i. En av grunnene til dette er at vi deler tanken om at alle mennesker har samme verdi. I år feirer vi at det er 1000 år siden denne tanken kom til landet da kristenretten ble vedtatt på Moster på Vestlandet. Den revolusjonerende ideen var at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Derfor er vi alle en del av samme fellesskap, og har plikt til å ta vare på hverandre.
Det var starten på en radikal endring av samfunnet da Olav Haraldsson (senere «den hellige») og biskop Grimkjell ledet forhandlingene om kristenretten på Mostertinget. Enkeltpersoner hadde lenge før 1024 blitt nådd med evangeliet, men med innføring av kristenretten ble kristne verdier en ramme for hele samfunnet. Den store endringen var den grunnleggende ideen om at for Gud er alle mennesker like. I vikingesamfunnet for 1000 år siden var det store forskjeller på folk, om man var født av rike slekter eller var slaver.
Med kristenretten kom regler som skulle gjelde for alle mennesker. Frem til da var det den sterkestes rett som gjaldt. Makt gav rett. Enkelt og greit. Med kristenretten ble makt og rett skilt. Retten var noe som sprang ut av Guds vilje, og ikke av forholdene og styrkebalansen mellom mennesker. Dermed ble herrens makt over trellen redusert, fedre og sønners makt over kvinner ble mer begrenset, og kvinner fikk ganske snart samtykkerett ved ekteskapsinngåelse. Plikt til å gi til de fattige ble innført, og hevn ble ikke lenger tillatt. Rettssystemet ved kongen skulle i stedet sikre Guds fred. Dette var en stor samfunnsomveltning.
Det som kalles kristenretten var en samling av regler som gjaldt alle mennesker, ikke bare de rike. Kristenretten inneholder regler om spisevaner og faste, om arbeid og hjem, om dåp og gravferd, om kirkebygging og helligdager. Så at søndagen holdes hellig er en 1000-årig tradisjon her til lands. En vesentlig omveltning som kom med kristenretten, var alle fødte barns rett til liv. Denne retten har sitt utspring i bibeltekstene som sier at for Gud har alle mennesker den samme verdi.
At en religion skal regulere alle forhold ved samfunnet er ikke noe vi ønsker i dag. Veien derifra til trosfriheten som i dag er fastslått i menneskerettighetene og i vår grunnlov, har vært lang og viktig. Men linjene bakover til Moster er ikke brutt:
Når vi i 2024 holder frem menneskeverdet som noe umistelig og ukrenkelig kan vi gjøre det med utgangspunkt i landets historie. Når vi arbeider for alle menneskers ukrenkelige verdi og uoppgivelige menneskeverd, må vi samarbeide med alle mennesker av god vilje. Vi har menneskerettighetene som vårt felles språk, som bygger bro mellom mennesker av ulik tro og livssyn.
Moster-jubileet har som mål å få oss til å reflektere rundt tre universelle verdier som springer ut av kristenretten: Frihet, rettsvern og likeverd. Noe vi lenge har tatt for gitt- men som vi nå ser er truet.
Nettopp derfor er det så viktig å fylle menneskerettigheter som begrep med innhold, få ansikter på dem, og se oss rundt for å finne ut hvem som står i fare for å miste dem eller som aldri har hatt dem. I dagens samfunn må vi også være våkne for at andre verdier som for eksempel penger, trumfer menneskerettighetene og plikten vi har som samfunn til å ta vare på alle i samfunnet.
Som kirke og som medmennesker arbeider vi ufortrødent videre med å oppdage og inkludere og myndiggjøre de blant oss som ikke får sine rettigheter oppfylt, og som utsettes for diskriminering, trakassering og hat. For meg betyr det blant annet at jeg vil delta på pride, engasjere meg for likestilling for alle som møter funksjonshindringer og være aktiv i dialogarbeid mellom ulike trossamfunn og i antirasisme-arbeid av alle slag.
Fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde og har den samme ukrenkelige verdi.
Kari Mangrud Alvsvåg, biskop i Borg