Larsok, eller Larsmesse, var en viktig dag i bondesamfunnet før i tiden. Det het seg at gresset ikke vokste etter Larsok, og derfor skulle slåttonna være ferdig i tide til 10. august. Larsok feires til minne om St. Laurentius. Han var en romersk martyr som etter sagaen ble brent levende på en glødende rist i år 258.
Larsmesse eller Lavransvake er andre navn på minnedagen for St. Laurentius.
Siden han ble lagt på en glødende rist er St. Laurentius skytshelgen for mange yrker som er forbundet med ild. Dessuten var han kjent som skytshelgen for spedalske. Han var i det hele tatt skytshelgen for mange; blant annet diakoner, de fattige, kullbrennere, brannmenn, kokker, bakere, strykere, vaskere, kaféverter, ølbryggeri, forvaltere, glassmestere, elever, studenter, arkivarer og bibliotekarer.
St. Laurentius hadde også mektige beskyttende krefter og kunne påkalles ved brannskader, ild, feber og ryggsmerter. Ikke minst kunne han påkalles som beskyttelse mot skjærsilden, og da snakker vi om katolsk tid.
At legenden var tvilsom la imidlertid ingen demper på feiringen av St. Laurentius. I tillegg til Laurentius-kirken, finnes det ytterligere fire basilikaer og tredve andre kirker i Roma som bærer hans navn. Laurentius har blitt feiret den 10. august siden år 354. Denne festen var den tredje største i gammel romersk katolsk liturgi. Det var bare festene for Peter og Paulus 29. og 30. juni som var større.
Lavrans var populær i Norge. Dyrkingen av Laurentius spredte seg og ble populær i alle katolske land. Lavrans, som han ble kalt her i Norge, var en av de mest kjente helgener i Norden. Katedralen i Lund var viet til ham. Det var Lavranskirker også i Norge, bl.a. i Tønsberg, Bergen og altså her i Trømborg.St. Laurentius var popuær i Norgeog blomsten Ljåblom som blomstrer akkurat i slåttetiden blir enkelte steder kalt for Larsokblom. Primstavmerket som markerer Larsok er en rist.
Tekst ved Sokneprest Rolf Ertkjern Lende