Åpent rom
Mange får assosiasjoner til noe religiøst når de hører ordet «pilegrimsvandring». Slike reiser finnes i alle verdensreligioner. Det å legge ut på vandring mot et hellig sted synes å være et behov som finnes over alt. I vår tid ser vi at pilegrimsvandring også appellerer til mange som ikke identifiserer seg med noen religion. Vi tror at dette har sammenheng med det åpne rommet som møter folk lang pilegrimsveiene. Der kan mennesker komme med det de er og har av tro, tvil, glede, sorg, styrke og svakhet. Den som legger ut på vandring får nærme seg livet, mysteriene, naturen og sine medskapninger ut fra sine egne premisser. På pilegrimsledene berøres alle slags mennesker. Bemerkelsesverdig mange kommer forandret tilbake.
Hellig mål
Mange pilegrimer har fått spørsmål som: «Hva er greia? Kan dere ikke bare gå tur i fjellet som andre folk?» Spørsmålet er egentlig ikke så lett å svare på, men kanskje ligger noe av pilegrimsvandringens mysterium nettopp her. Det er som om pilegrimsledene har en sjel. I arbeidet med å gjenopplive de nordiske pilegrimsveiene har flere prosjektledere oppdaget at det finnes en tiltrekningskraft i fortellingene som fortelles langs leden. Noen vil si at pilegrimsledene har sjel. Når man går langs stier der søkende mennesker har gått i hundrevis av år, kan man kjenne en nærhet med disse menneskene som også har beveget seg mot det samme helligstedet.
Fysisk åndelighet
De skandinaviske landene har siden reformasjonen vært preget av en åndelighet som har hatt et sterkt fokus på Ordet. I kirkene har mye kretset rund det som ble sagt, lest og hørt. Den økende bruken av de gamle pilegrimsledene er et av flere tegn på at det finnes en lengsel i vår tid etter en åndelighet som tar hele mennesket på alvor. Pilegrimsreisen er kroppslig. De fleste pilegrimer vil oppleve at reisen fører dem ut av komfortsonen. Gnagsår, regn, varme, «vondter» av mange slag og ukomfortable overnattinger er ikke ukjent for vandreren. Når du beveger deg ut av konfortsonen din oppstår det imidlertid muligheter for livsforvandlende mestringsopplevelser, opplevelser som kan gi erfaringer av at det går an å gå videre – selv om man har vondt noen steder. En svensk pilegrim sa en gang etter en vandring:
”Jag säger att för första gången i mitt liv, har jag upplevt känslan av att vara stolt över mig själv över något jag har gjort. Det hängde ju verkligen på min egen kropp och vilja att göra vandringen och i denna otroliga värme. Så jag kände mig stark och stolt när jag kom hem...”
Fellesskapet
Det finnes flere måter å gjennomføre pilegrimsreiser på. Noen går alene. Noen vandrer i organiserte grupper. Noen reiser med båt eller hest. Mange opplever at møtet med andre pilegrimer skaper de sterkeste opplevelsene. Langs leden skapes det et frihetens rom der folk opplever at de kan dele livserfaring med hverandre og hjelpe hverandre. Mange møter langs leden har en uskrevet kontrakt. Den sier: nå går jeg disse dagene sammen med dette mennesket, siden skilles vi for kanskje aldri å møtes igjen. Det som oppstår under slike møter langs leden skaper en frihet til å snakke om ting som ellers er vanskelig å dele. Dessuten åpner vandringer for langsomme, dvelende og undrende samtaler som ofte kan få flere kapitler.
Pilegrimsvandringens helende kraft
I middelalderen valfartet mange til pilegrimsmålene fordi de lengtet etter helbredelse. Vårt inntrykk er at drømmen om helbredelse ikke er en viktig motivasjon for vandringen hos den moderne pilegrimen. Allikevel drives mange av en eller annen form for lengsel. Noen av de som vandrer langt langs pilegrimsledene bruker reisen til å markere en overgang i livet. Det kan handle om tap av nære og kjære, samlivsbrudd, jobbskifter, pensjonering eller andre ting. Noen gjør vandringen til et mål for en lengre rehabiliteringsprosess etter fysisk eller psykisk sykdom.
Den som har kommet til målet med henne som mistet syn og balanse i voksen alder og som har gått 100 km med rullator, er ikke i tvil om pilegrimsvandringens helende kraft. Det vil heller ikke den være som kommer til målet sammen med en ungdom som har overvunnet sin frykt for å overnatte hjemmefra.
Motivasjonen til den moderne pilegrimen er kanskje annerledes enn for middelalderens vandrere. Men erfaringen av natur, mestring, fellesskap og møtet med noe hellig gir fortsatt mange pilegrimer livforvandleende og helende erfaringer.
Kari Mangrud Alvsvåg, biskop i Borg bispedømme
Kjartan Bergslid, prost i Østre Borgesyssel prosti.