Vi feirer pinse fordi i Jerusalem for snart 2000 år siden, ble en forskremt og desillusjonert gruppe mennesker fra èn kultur og med ett språk, forandret til et frimodig og mangfoldig folk av mange kulturer og språk. De opplevde at Jesus holdt ord. Han var ikke lenger sammen med dem slik han hadde vært. Men han ga dem kraft, opplysning og frimodighet til å fortelle at Guds livgivende Ånd nå var virksom i og hos alle mennesker.
I de mange århundrene mellom oss og dem har denne Guds livgivende Ånd gjort at mennesker over hele verden er og blir inkludert med sin kultur og språk i et felles folk.
Det er stor forskjell fra land til land, men også de som tilhører dette nye folket er svært forskjellige seg imellom. Det som samler folket er ikke hva de tror og mener og gjør, men at de har tillit til at Gud gjør noe for dem og er tilgjengelig når de trenger noe større enn seg selv å feire med eller sørge hos.
Nesten 500.000 mennesker tilhører dette folket i Borg bispedømme, 150.000 flere enn ved opprettelsen av bispedømmet i 1969. Vi utgjør på alle måter et stort mangfold. Det gjelder også hvordan vi uttrykker vår tilhørighet til kirken og våre oppfatninger om Gud og Jesus. De fleste av oss uttrykker denne tilhørigheten og disse oppfatninger på forskjellige måter gjennom livets ulike faser. Vi er ikke uniformert og vi går ikke i takt. Likevel viser medlemsundersøkelsen vi har gjennomført i dette jubileumsåret at det store flertallet av oss har godt inntrykk av kirken og hennes gudstjenester. I kirken opplever mennesker at Guds livgivende Ånd gir forankring og livsretning gjennom arkitektur og kunst, musikk, ordene som sies og ritualene som skjer ved livets store begivenheter.
Margareth Atwood utga i 1985 romanen «Tjenerinnens beretning». Boken handler om livet i et ekstremistisk, religiøst regime, hos Atwood med kristne elementer. Den går nå som en meget populær serie på Netflix. Serien er en uutholdelig fortelling om livet i et samfunn der alle ensrettes og uniformeres og der tilfeldige bibelsitater brukes til å legitimere vold og undertrykkelse, særlig av kvinner. I «Gilead» som staten kalles, er det ikke rom for ulike oppfatninger og tolkninger av Gud, alt er fastlås av en lukket og mannlig maktelite som selv gjerne tar seg friheter ingen andre får lov til.
Vi kjenner dette igjen fra forrige århundres store politiske og sekulære vekkelsesbevegelser der meningstvangen også ga seg utslag i ytre og fysisk uniformering.
Vi feirer pinse fordi dette er høytiden der Gud tar et oppgjør med alle slike forsøk på å uniformere menneskene og deres måte å tolke Gud på. Gud har i Jesus vist oss hvor vi kan finne den usynlige kraften vi aner og lengter etter å kjenne bedre.
I pinsen blir alle som både er usikre, tvilende, overbeviste og trofaste forsikret om at Guds Ånd er livgivende tilstede hos oss, i vår virkelighet så forskjellig den måtte være. Vi er ikke alene, vi er mange og mangfoldige, og Guds Ånd er hos oss. Det er det grunn til å feire! God pinse!