Dobling av digitale visninger i lokalkirken

I 2021 ble det sendt 779 digitale gudstjenester. Gudstjenestene hadde 878 937 visninger. Det digitale gudstjenestetilbudet har økt fra 2020 og ligger betraktelig høyere enn øvrige bispedømmer. Det ble sendt 1560 digitale andakter i 2021 med 881 854 visninger. Antallet andakter har gått ned, mens antall visninger har økt signifikant. Borg sender flere digitale andakter og når flere deltakere enn øvrige bispedømmer. Særlig videoer med salmer når mange mennesker- 582 videoer har rundt 1,5 millioner visninger. TONO avtalen sikrer at vi betaler rettighetshavere og menighetene kan publisere godt musikalsk innhold fra kirkene.

Kilde: Kirkerådet digital rapportering 2022

Når det gjelder antall digitale aktiviteter er det forbløffende likt, i underkant av 4000 både i 2020 og 2021. Men antall visninger er doblet fra i underkant av 2 millioner til i underkant av 4 millioner. For gudstjenestelivet er dette også likt, mens for innhold for barn og unge er det færre aktiviteter, men samme antall visninger totalt som i fjor. I tillegg har vi for 2022 rapporten brukt kategorien annet innhold, den har 612 aktiviteter med 251 263 visninger. Innhold i denne kategorien er bla; Fastelavn-hilsen, promo/invitasjons-videoer før arrangement/gudstjenester, konkurranser i forbindelse med høytider og rekrutteringsvideoer. Det må bemerkes at 3-sek visninger kun registreres for videoer, det betyr at menighetene har en høyere synlighet i sosiale medier med deling av lenker, bildeposter og tekster enn det som vises i denne rapporten.

Faktaboks: Vi kan sammenligne tallene fra i fjor samlet sett fordi vi har hentet inn tall for 3-sek visninger begge år, og vi har rundt 89 % svarprosent også i år. Det er kun digitale gudstjenester/andakter og innhold for barn og unge som er direkte sammenlignbare kategorier. Det er også viktig å være klar over at det kun er tall fra menighetens offisielle sider som er hentet inn, statistikk fra ulike prester og kateketers private og/eller profesjonelle profiler er ikke hentet inn. Vi vet at for eksempel Brage Midtsund som Brage prest på Tik Tok har mange tusen følgere og når mange tusen med sitt innhold.

Det er et stort publikum for digitale andakter og gudstjenester. Dette viser at også gjennom det digitale opplever folk at deres åndelige behov blir møtt og ivaretatt.  På samme måte som radio- og tv-sendinger med gudstjenester og radioandakter gjennom årtier har vært en vesentlig del av folks åndelige kilder, er nå de digitale gudstjenestene og andaktene det samme. Tilbudet er levedyktig og etterspurt, og kan med fordel utvides. Digitale gudstjenester og andakter svarer godt på tidens etterspørsel etter innhold folk kan anvende på det tidspunkt det passer den enkelte. Slik øker det fleksibiliteten i kirkens nærvær for den enkelte. Det er å være kirke i vår tid.

Samtaler med fagfolk, andre samfunnsaktører og kulturinstitusjoner indikerer at enhetene i Den norske kirke i Borg har gjort en solid jobb med å øke sitt digitale nærvær. Vi ser av resultatene at det er noen fellesråd som har lykkes særlig godt; Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Ås og Gjerdrum blant flere. Alle disse hadde også et godt digitalt nærvær i 2020 og har styrket sin posisjon ved at de også benyttes til sendinger nasjonalt. Det er fortsatt slik at de som samarbeider gjennom felles sider har større rekkevidde. De to fellesrådene som har størst antall visninger; Sarpsborg og Fredrikstad har felles samarbeid med alle sokn inn i felles side.  Det finnes unntak som Greverud og Rælingen som har mange visninger på «egen hånd». Det er 83 % av soknene som oppgir at de samarbeider i 2021, det er en økning fra 2020.

Bilde av nye frivillige «strømmere» i Greverud; far og sønn Kvilesjø. Foto: Erling Omvik.

Resultatene for 2021 viser også at antall følgere har økt med 18 % siden i fjor, totalt sett har menighetene i Borg 47 902 følgere på slutten av 2021, omtrent 10 % av medlemsmassen. Det er ganske bra, men viser også et større potensiale for følgere. Erfaringene har vist oss at det er mulig å jobbe strategisk og målbevisst for å øke antall følgere, dette er noe vi må jobbe videre med i 2022.

Sterkere filterboble i 2021- hva ser medlemmene av vårt arbeid i sosiale medier?
Medlemsundersøkelsen vår fra juli 2021 viser at andelen medlemmer som har sett innhold fra Dnk i sosiale medier har økt i 2021 med 10 % til 43 %. Vi ser at Facebook fortsatt er den kanalen vi når flest på, men at Tik Tok og Insta i økende grad benyttes av menighetene i 2021. Tro og kontakt med kirken definerer i hvilken grad medlemmene har sett innhold. Det er fortsatt de som følger kirken og som liker kirkestoff som har sett mest innhold fra kirken i dette året. Det er en nedgang på 4 % av røde som har sett innhold på sosiale medier fra kirken, men en økning på 1 % for gul gruppe, og en økning på 4 % for den grønne gruppen. Den betyr at den grønne filterbobla har blitt sterkere i 2021 sammenlignet med 2020.  Dette ser vi også på ulike typer innhold i sosiale medier; det er en stor nedgang for medlemmer fra rød og gul gruppe som har sett gudstjenester, konserter, andakter, begravelse på digitale medier i 2021. Det er innhold for barn og unge, samt konsert og kulturarrangement som når flest prosentvis i den gule (20%) og røde (10%) gruppen. Grønn gruppe ligger på mellom 20 og 52 %.

Målrettet arbeid må til for å nå gul medlemsgruppe
Det er algoritmene til Facebook og Instagram som styrer hva vi ser i sosiale medier. Digital kirke utfordrer oss fordi kanalene har andre rammer og en annen dynamikk enn den vi kjenner fra våre vanlige formidlingsarenaer. Vi kan ikke lenger basere kommunikasjonsarbeidet på våre egne erfaringer, men må sørge for å innhente og sjekke resultater og statistikk som er tilgjengelig på våre administrasjonssider i sosiale medier. Dette er tidkrevende men nødvendig om vi skal bruke de ressursene vi har på mest mulig effektiv måte. Nye rutiner knyttet til evaluering og bruk av statistikk blir viktig framover. Resultatene viser også at vi må lage annet innhold som fenger den gule og røde medlemsgruppen, og at dette krever en stor endring i måten vi tenker og arbeider på. Ikke minst vil det kreve tydelig ledelse. Fredrikstad fellesråd bruker en del penger på å fremme og målrettet innhold og har gode erfaringer med det. Det er ikke undersøkt hvordan dette slår ut i de ulike medlemsgruppene. I 2022 må menighetene i større grad engasjere seg på andres digitale plattformer for å nå bredere ut, dette vil ikke vises direkte i vår egen statistikk.

Undervisningsansatt Trude i Spydeberg bruker sosiale medier med gode resultater. Foto: Åshild Arnesen Moen.

Ledelse
Arbeidet med digital kirke så langt har gitt gode resultater og er fortsatt krevende både når det gjelder organisering, ledelse, kapasitet og utvikling i tråd med trender. Allikevel ser vi en forskjell fra 2020 når det gjelder rutiner for planlegging i stab, fordeling av arbeidsoppgaver, rutiner for produksjon og kvalitet på produksjon. Det er imponerende hva ansatte og frivillige i lokalkirken får til med relativt enkle midler. Hele 78 % av soknene i Borg svarte i januar 2021 at de har det de trenger for å tilby digitale aktiviteter (Rambøll 2021). Det å skape rom for ansatte som vil prøve og utforske nye former er viktig. Liturgi for digital forordnet gudstjeneste er et eksempel på slik tilrettelegging, det å gi medarbeidere tid til digitalt arbeid et annet. Behovet for å forstå og endre seg i tråd med målgruppene vil kreve mer kapasitet og kompetanse framover, vi tror vi vil se flere fagfolk på kommunikasjon blant de ansatte i kirken framover. Framover vil vi fortsette å jobbe med å definere kommunikasjonsarbeid og arbeid med digitale kanaler i arbeidsbeskrivelser i begge arbeidsgiverlinjer.

Videre arbeid
Borg biskop har før og under koronapandemien formidlet i alle fora at digital kirke handler om å være der folk er, forkynne evangeliet på nye måter, nå flere medlemsgrupper, skape relasjon og øke oppslutning, være relevante på flere måter og å sette ord på det som er viktig for folk på nye måter. Dette blir ikke mindre viktig etter korona. Vi skal fortsatt være der folk er, vi skal fortsatt nå flere medlemmer og folk og sette ord på det som er viktig for folk. Digitale medier er viktig i dette arbeidet. Arbeidet med digital kirke som del av kommunikasjonsløftet i Borg fortsetter i 2022.

Mer detaljer om Digitale gudstjenester og andakter
Resultatene viser at kirkens digitale gudstjenestetilbud er i vekst også i 2021. Det digitale tilbudet er videreført og har økt i antall 3-sekunders visninger. Særlig har det digitale gudstjenestelivet økt. Dette tyder på at arbeidet som ble nedlagt med digitale gudstjenester våren 2020 viste seg bærekraftig også i 2021. Resultatene viser at det ikke er tvil om at kirkens digitale gudstjenestetilbud har bidratt til at kirken har vært mer synlig for flere mennesker i 2021 enn tidligere. Noen har vært redde for at det digitale tilbudet skulle gå ut over den fysiske oppslutningen. Borg ligger over gjennomsnittet nasjonalt for endringer i fysisk deltakelse fra 2020-2021, det ser ikke ut til at det digitale tilbudet har en negativ effekt, det kan være at det har en positiv effekt på fysisk oppslutning.

Figuren viser antall fysiske og digitale gudstjenester og andakter i 2020 og 2021 i Borg bispedømme. SSB 2022, Kirkerådet 2022.

I medlemsundersøkelsen fra 2021 ser vi at gudstjenester er det innholdet som sees av nest flest av de som har sett innhold fra Den norske kirke i sosiale medier (19%). Det er desidert flest seere fra den grønne gruppen (52%), men også seere i den gule (14%) og røde (8%) medlemsgruppen ser gudstjenester digitalt.

Borg har langt flere digitale gudstjenester og andakter enn øvrige bispedømmer. Det kan skyldes en stor satsning på digital kirke også i 2021. Alle tiltak som ble skissert i årsrapporten for 2020 er gjennomført. Fra biskop, kirkevergelag, proster og bispedømmeråd har budskapet vært tydelig på samtlige arenaer der ansatte og rådsmedlemmer har vært samlet; «Fortsett satsningen på digital kirke, kirken skal være der folk er».  Dette budskapet har vært fulgt av ulike støtteordninger og virkemidler; alle fellesråd har fått teknisk utstyr til strømming, støtte til TONO-betaling av digital musikkbruk, støtte til lønnsmidler for ungdom eller andre som strømmer gudstjenester, utvikling av liturgi for forordnet digital gudstjeneste, gratis opplæring for hele staben i bruk av sosiale medier, formidling av gode eksempler og resultater fra digital kirke, og utvikling av tips og veiledninger for bedre kvalitet på digitalt innhold i kirkens kanaler. Utfordringer og problemer knyttet til kapasitet og ledelse/planlegging har blitt adressert i prostemøter, Borg arbeidsgiverforum og på samling for valgte ledere, samt i nettverket for prostikommunikasjonskontakter.

Det er store variasjoner mellom prostiene. Mens Søndre Borgesyssel og Øvre Romerike når mange med gudstjenestene, når Domprostiet og Østre Borgesyssel flere via andakter. Nedre og øvre Romerike har flest gudstjenester, mens Søndre Borgesyssel og Søndre Follo har flest andakter. Det er ingen sammenheng mellom antall publiserte arrangementer og antall visninger.

Kilde: Kirkerådet 2022

Vi ser også en tendens til at de som aktivt bruker algoritmene aktivt og er sosiale i mediene når flere med sitt innhold, gudstjenestevisninger blir påvirket av hvor populært øvrig digitalt innhold fra kirken er. Gjerdrum menighet når mange flere enn folk i sin kommune med sitt digitale innhold, de tilrettelegger aktivt for digitale gudstjenester og har god lyd- og bildekvalitet, det gir resultater.

Også i år ser vi en tendens til at det i prostier der sokn oppgir at de har samarbeidet om alle digitale aktiviteter kan vise til høyere deltakertall. I Søndre Borgesyssel, Domprostiet og Østre Borgesyssel prosti har arbeidet med digitale gudstjenester og andakter vært organisert på fellesrådsnivå.

Generelt ser vi at et bærekraftig digitalt gudstjenestetilbud organisert på et annet nivå enn soknet, bidrar til høyere oppslutning. Det er ikke slik at et høyt antall visninger nødvendigvis er et mål for flere av våre sokn, målet kan være å være tilstede for folk i sin menighet også på digitale flater, og det målet når de. Viktige forutsetning for å sikre et bærekraftig digitalt gudstjenestetilbud er tydelig ledelse, avklarte mandater, samhandling mellom ansatte, samt god planlegging.

Teologisk refleksjon om digital kirke
Kirkelige medarbeidere har gjennom koronatiden erfart at det digitale formatet skaper mange nye muligheter. Å være kirke på digitale flater utfordrer oss til teologisk refleksjon omkring kommunikasjon som formidling av guddommelig nærvær i menneskenes liv.  

Den treenige Guds natur er kjærlighetens kommunikasjon mellom personene i guddommen. Skaperverket blir til og hviler i denne kjærligheten. Kommunikasjon er Den treenige Guds tilstedeværelse med, for og i sitt skaperverk. Gud er i kontinuerlig dialog med skapelsen og mennesket gjennom tale, handlinger og tegn. Kirkens oppdrag er i dialog med menneskers livsfølelse å kommunisere hva Den treenige Gud har gjort og gjør for og i skaperverket, i Jesus Kristus og i Den hellige Ånds handlinger.

Mennesket har gjennom sin historie hele tiden utviklet ulike arenaer og måter å kommunisere på. Når kommunikasjonsmedier og arenaer blir endret, endres også kommunikasjonens innhold. Vi ser det tydelig i forholdet mellom Peters tale på pinsedag i Jerusalem og Paulus sin tale på Areopagos. Kjernen er den samme, men utformingen og utmyntingen har betydelig forskjeller og avspeiler mediets ulikhet og at apostlene hadde ulike målgrupper. For oss betyr det at vi må videreutvikle både form og innhold når vi som kirke er til stede på de sosiale medienes arenaer.

Kommunikasjon er ikke først og fremst en informasjonskanal, men et middel til dialog og utvikling av fellesskap. Innholdet vårt må utvikles slik at det tilpasses den medieformen vi velger. Kommunikasjon i verden har den dobbeltheten som kjennetegner alt det skapte. På den ene siden er all vår kommunikasjon en gjenspeiling av Guds storhet og menneskets gjensidige avhengighet av Gud og hverandre. På den andre siden vil et hvert kommunikasjonsmedium også reflektere menneskets grunnleggende frafall fra Guds kjærlighetsvilje. De vil gjenspeile maktforhold og maktmisbruk og krever derfor hele tiden korreksjon og kritikk. Men like lite som Paulus avviste Areopagos fordi det var mennesker som trodde og levde annerledes enn det han forkynte, kan vi avvise vår tids kommunikasjonsarenaer fordi de også bærer i seg mulighet til det onde.

Samtalene på nyttårssamlingen viser at prestene i sitt digitale arbeid er lojale mot gudstjenestens ordo, samtidig som man har gjort tilpasninger til det digitale formatet. Det er en høy bevissthet om at dette er avgjørende for å etablere en bro mellom de fysiske og digitale gudstjenestene. Parallelt med dette har det hele tiden vært jobbet med erfaringsdeling, kompetanseheving i prosjektet #øktoppslutning, Kommunikasjon som oppdrag og i Facebookgrupper for ansatte.

Vi har jobbet videre med hvordan liturgien kan tilpasses det digitale formatet for å skape nødvendig fleksibilitet samtidig som gjenkjennelse blir ivaretatt, hvordan man kan skape gode synergieffekter mellom fysiske og digitale gudstjenester og hvordan vi bedre kan utvikle og dele innhold som i større grad treffer de gule og røde medlemsgruppene.

Digitale aktiviteter og oppslutning trosopplæring
Resultatene viser en relativt stor nedgang i antall digitale TOL-aktiviteter fra 2020. Det er likevel 128 289 digitale TOL deltakere, omtrent samme nivå som i 2020.  Mange undervisningsansatte har vært deltakere på #øktoppslutning slik at kompetansehevingen har nådd trosopplæringsfeltet.  Arbeidet med kommunikasjonsløftet og ungdomsdiakoni har vist at behovet for å treffe unge der de er, på sosiale medier, er stort. Høsten 2021 ble det satt i gang en utredning om digital trosopplærer, denne skal sees i sammenheng med digital prest som er beskrevet under digitale gudstjenester og andakter.

Kirkerådet 2022

Om tallene på TOL: Tallene vi velger å bruke er hentet fra Kirkerådets digitale rapportering for 2021. Vi har vurdert kvaliteten på rapporteringen på digitale TOL aktiviteter i trosopplæringsverktøyet som for dårlig til å legge til grunn for analyser.

Formatering av religiøst innhold i digitale medier
Knut Lundby skriver i sin bok religion i medienes grep om hvordan kirken må formatere sitt budskap til de ulike kanalenes betingelser og målgruppenes behov. Arbeidet med digitalt nærvær har så langt vist oss at formateringen betyr endring, i praksis og mentalt, også i øvrige arbeidsoppgaver.

Figur Den digitale kirketrappa og økende formatering av religiøst innhold.

Du finner alle disse tallene i årsrapporten fra 2021 og kan lese hele årsrapporten i lenke under her.