Den andre uken i mai landet en tsjekkisk delegasjon bestående av 5 fengselsprester og 1 direktør fra den tsjekkiske kriminalomsorgen, på Gardermoen. Bakgrunnen for besøket i Norge er et prosjekt for hvordan fengselspresttjenesten i Tsjekkia i større grad kan bistå de innsatte i tilbakeføringsfasen, også etter løslatelse, og de ønsket å innhente kunnskap og erfaringer fra Norge. Tsjekkisk og norsk kriminalomsorg har allerede et tett samarbeid, og det var derfor naturlig at valget falt på Norge. Prosjektet er 2-årig og støttes av EU-midler.
Det ble en meget innholdsrik uke for oss alle. Biskop Kari Mangrud Alvsvåg ønsket de velkommen i bispegården, før turen gikk videre til gamlebyen i Fredrikstad hvor bispedømmerådets leder Karin Elin Berg gav de et historisk glimt av byen.
Vi besøkte tre fengsler, Halden, Ravneberget og Ullersmo/Ila, og følget ble mektig imponert over retreat avdelingen i Halden fengsel. Tilbakemeldinger etter endt besøk, er at direktøren fra tsjekkisk kriminalomsorg som var med på turen, framover vil jobbe for å få til noe lignende i Tsjekkia. Dette betyr at vi vil holde kontakten også framover.
Det ble holdt en seminardag i Kriminalomsorgens lokaler på Lillestrøm, hvor alle fengselsprester i Borg var invitert til å delta, sammen med representanter fra Røde Kors, Marita stiftelsen og Way back. Der fikk de innblikk i hvordan de frivillige organisasjonene bistår inn i fengslene og jobber med tilbakeføring både under og etter soning. Påfølgende dag, var vi på besøk i Røde kors huset og på Elevator i Oslo.
Delegasjonen uttrykte stor takknemlighet og entusiasme og viste et stort engasjement under hele besøket. De fikk mange tanker, inntrykk og ideer som de vil ha nytte av når deres prosjekt om tilbakeføring starter opp. For oss her hjemme, gav denne uken også nyttig læring og belyste utfordringer som kirken har opp mot denne gruppen. Kirken er godt representert og på plass i alle landets fengsler gjennom fengselspresttjenesten, men den dagen innsatte bli løslatt og går ut porten, så er kirken «borte». Dersom vi skal være en åpen folkekirke og være tilgjengelig for alle mennesker i vårt samfunn, så har vi en jobb å gjøre på dette feltet. Kirken må også være på plass den dagen man løslates, vårt arbeid kan ikke stoppe ved porten på innsiden av murene.
