Mange beskriver sorgens første dager og uker som om fargene blir borte, og verden kan kjennes fjern og uvirkelig. Eller så er selve tapet så uvirkelig, at det kan kjennes som om den eneste måten å holde ut på, er å flykte inn i hverdagen, og leve som om ingenting er annerledes. Mange kan ha behov for å snakke om det som har skjedd, fortelle om det livet som nå er borte. Andre igjen kan ha behov for å få lov til å la være å snakke. Sorg kan bli svakere, mer dempet etter som månedene og årene går. Men slettes ikke alltid. Og så skal det ikke mer til enn en sang på radioen, en lukt, en blomst du husker at han eller hun likte, eller du hører en dårlig vits som du vet at den som du savner hadde ledd seg skakk av. Brått er sorgen tilbake, like vond og rå.
Støtte i sorgen
Det er ingen feil eller riktig måte å sørge på. Men det er ingen vei utenom sorgen. Det finnes ikke noe som kan ta det vonde helt bort, eller som kan erstatte den som er borte. I alle tider har kirken støttet sørgende mennesker. Du er ikke alene i din sorg. På denne siden henvender vi oss både til deg som har sorg og til deg som vil støtte noen som sørger.
I alle tider har kirken støttet sørgende mennesker. Du er ikke alene i din sorg. Foto: Leif-Ingvald Skaug