Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Hvem var egentlig Martin Luther?

Martin Luther var tysk teolog og kirkereformator, sønn av bergmannen Hans Luther og Margrete Ziegler i Eisleben. Hjemmet var preget av strengt arbeid og en religiøsitet der frykten for Gud og djevelen dominerte, som vanlig i senmiddelalderen. Hans indre uro ble bare skarpere gjennom munkelivets botsøvelser, med brennpunkt i spørsmålet om syndenes forlatelse. Under sitt arbeid med forelesninger (Salmenes bok, Romerbrevet) fant han fred: «Guds rettferdighet» i Rom 1,17 var ikke hans straffende rettferdighet, men den rettferdighet Gud gir synderen som tror på Jesus Kristus. Stadig større skarer søkte hans undervisning.

(Arild Johansen har gjort et omfattende studium av Martin Luther og denne teksten er basert på dette.)

Martin Luther ble født den 10. november 1483 i Eisleben i Tyskland.

Faren var en fattig bonde, som etter hvert tok arbeid som gruvearbeider.

Luthers far var viljesterk, handlekraftig og karakterfast. Han var hederlig, bestemt og likefrem. Han gjorde det han mente var rett, uansett hva følgene måtte bli. Hans sunne fornuft gjorde at han betraktet munkevesenet med mistro.

Luther visste ikke at det fantes en Bibel før han fant en på universitetet som ung student.

Religionen var preget av redsel for Gud.
Folk hadde ikke bibelkunnskaper, og det florerte all slags nifs overtro om hekser, om djevelen og skjærsilden.
Luther ble ofte skremt med disse tingene, og han var ofte redd.

Faren ville at Luther skulle bli jurist.

Luther begynte tidlig på skole. Der fikk han ofte hard medfart. Foreldrene var så fattige at da han drog hjemmefra for å gå på skole i en annen by, måtte han en tid synge ved dørene for å skaffe seg mat, og ofte sultet han.

I 1501, begynte han på universitetet i Erfurt. Han var da 17 år gammel.

For første gang i sitt liv fikk han se en latinsk bibel på universitetsbiblioteket. Han hadde aldri hørt om Bibelen, så dette var et oppsiktsvekkende funn. Med en blanding av undring og ærefrykt bladde han i Den hellige skrift, og med bankende hjerte leste han livets ord for første gang. Og han utbrøt: "Å, om Gud ville gi meg en slik bok!"

I 1505 ble han magister i filosofi.
Under et tordenvær, lovte han i redsel å bli munk. 

Han gikk i kloster, men vågde ikke å fortelle det til faren. Han ble en from munk og helstøpt katolikk.

Klosterlivet var ydmykende, krevende og spartansk. Etter hvert som han fikk en dypere syndserkjennelse, prøvde han å oppnå tilgivelse og fred ved egne gjerninger. Han plaget seg selv og tappet seg for så mye krefter, at han skadet helsa si for resten av livet.

I 1507 ble Luther ordinert til katolsk prest og utnevnt til professor ved universitetet i Wittenberg. Der studerte han Bibelen på original-språkene og begynte å forelese om Bibelens bøker, og veltalenhet hans fenget tilhørerne. Han ble en autoritet på Den hellige skrift.

Han forkynte det han leste i Bibelen, men var fremdeles en trofast sønn av pavekirken og hadde ingen tanke om å bli noe annet.

Da Luther vinteren 1510-11 dro på pilegrimsreise til Roma, fikk han se en pomp og prakt og overflod blant munker, prester og kirkens menn som han aldri hadde kunnet forestille seg. Overalt så han ting som fylte ham med forbauselse og gru. Han fikk se uanstendigheten, ugudeligheten og blasfemien som hersket i alle sjikt innenfor geistligheten.

Luther krøp på sine knær opp Pilatustrappens 28 trinnene fordi paven hadde lovet avlat til alle som gjorde det. Da han var midt i trappa, hørte han en tordenrøst som sa til ham:

"Den rettferdige skal leve ved tro." Rom 1.17

Han reiste seg resolutt, og skamfull og redselslagen skyndte han seg bort. Han hadde fått opp øynene for pavedømmets bedrag og tok etterhvert mer og mer avstand fra romerkirkens læresetninger.

Da Luther kom tilbake fra Rom, flyttet han inn i augustiner- klosteret i Wittenberg.

Året etter, i 1512, fikk han doktorgraden i teologi ved universitetet i Wittenberg og studerte Bibelen ivrigere enn noen gang.

Luther ble for alvor klar over at JESUS ga fri syndsforlatelse, frelse og fred, nettopp det han hadde forsøkt å oppnå ved å "blidgjøre" Gud med egne gjerninger og botsøvelser. Frykten for GUD forsvant.

Luther begrunnet alle sine synspunkter med Skriften, og i alle hans diskusjoner og begrunnelser henviste han til: 

"Skriften og skriften alene!"

Dette prinsippet ble livsnerven i reformasjonen og undergravde grunnvollen for pavens overhøyhet.

I slottskirken i Wittenberg var det ca. 10.000 relikvier – såkalte hellige gjenstander – (trebiter fra Jesu krybbe og kors osv.). Ved å tilbe i denne kirken, og ved å gi gaver, fikk man løfte om å slippe tusener av år i skjærsilden.

Denne læren bekymret Luther en hel del!

For å skaffe penger til bl.a. bygging av Peterskirken. setter paven i gang salg av avlatsbrev som folk kunne kjøpe i stedet for å gjøre botshandlinger. Denne ordningen viste seg å bli svært populær spesielt blant folk som hadde penger.

Man kunne også kjøpe avlat for noe galt man senere hadde tenkt å begå. Ordningen gav store inntekter til kirken.

I Tyskland flokket folk seg rundt avlatskremmeren Tetzel som erklærte: "Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer." Han malte ut hvordan man kunne spare sine kjære avdøde for mange og store pinsler i skjærsilden.

Luther går til kamp

Det var vanlig å sette i gang en diskusjon ved at man skrev noen "teser" - korte setninger - der man så klart og enkelt som mulig prøvde å si hva man var uenig i, og hva man ville diskutere. Disse ble slått opp på veggene i klostre og kirker for at alle skulle bli kjent med dem.

31. oktober 1517 slo Luther opp 95 teser på kirkedøra i Wittenberg.

Han er ikke imot avlat og avlatssalg, men han er rasende på misbruket han ser rundt seg.

DETTE BLE BEGYNNELSEN TIL DEN PROTESTANTISKE REFORMASJONEN 

Paven synes ikke det er noe å ta på vei for. Luther blir da anklaget for å være en kjetter som angriper paven, og paven blir nødt til å høre.

1519 møtes Luther og professor Johan Eck til disputas i Leipzig. Der sier Luther at også paven er et menneske og at også kirkemøter kan ta feil. Bibelen er den eneste sikre kilde man kan hente kunnskap fra; bare Bibelen er Guds ord!

Fyrst Albrecht erklærte: "Jeg kommer ikke til å sove rolig igjen før broder Martin brenner på bålet!" "Du er meg en hedning og toller."

Luther skriver mange bøker for å klargjøre sine synspunkter.

Luther hadde ikke ønske noe brudd med Den Katolske Kirken, tvert imot. Han tenkte kun på en reform av kirken, men han klarte aldri å overbevise kirkens mektigste menn om de feilene de hadde begått, og motsetningene mellom dem vokste.

I 1518 truet paven med å lyse Luther i bann.
I januar 1520 brant Luther dette trusselbrevet offentlig.

I 1521 ble Luther lyst i bannlyst av paven. Denne bannbullen er aldri trukket tilbake, men tvert imot gjentatt flere ganger.

Tysklands mektigste fyrste, hertug Fredrik den vise, er Luthers gode venn og beskytter. Han krevde en rettferdig saksbehandling dersom han skulle dømmes av kirken.

I 1521 fikk Luther legge fram og forsvare sine synspunkter på et riksdagsmøte i Worms der de øverste fra stat og kirke var til stede, inklusive keiser Karl V. Luther skulle få fritt leide, men vennene advarte ham mot å reise. De minnet om hvordan det gikk med Johan Hus som ble brent på bålet.

Da Luther møtte til riksdagsmøtet, lå alt Luther hadde skrevet samlet på et bord, og det ble forlangt at han skulle tilbakekalle det han hadde skrevet. Han svarte:

"Hvis jeg ikke kan bli overbevist ved vitnesbyrd av Den hellige skrift eller ved klare grunner - for jeg tror hverken på paven eller kirkemøtene, da de vitterlig ofte har feilet og motsagt hverandre - så hverken kan eller vil jeg tilbakekalle, for det er ikke rådelig å handle mot sin samvittighet, Her står jeg, jeg kan ikke annet, Gud hjelpe meg! Amen." 

På Wartburg slott (1521-22) fikk Luther tid til å oversatte Bibelen til tysk så folk kunne lese den på sitt eget språk.

Reformasjonen grep om seg, og etter et år i skjul kunne han reise tilbake til universitetet i Wittenberg og fortsette arbeidet sitt der. 

 

Les mer om hva Arild Johansen har skrevet om Luther på denne nettsiden;

http://www.robin.no/~arildjo1/luther/index.html

Kontaktinformasjon for Luther Øre

Luther Øre er et prosjekt under Tunsberg bispedømme under ledelse av Inger M.Bore og Tore Dvergastein. Med seg i prosjektet har de menighetene, Ål, Strømsø, Holmestrand og Tjøme.

Innhold på denne siden redigeres av Åsmund Brøvig