- Det er ikke til å fatte at denne situasjonen har oppstått i vår tid. Vi har ikke glemt andre verdenskrig, og det er ikke så lenge siden vi snakket om at så store konflikter ikke kunne skje igjen i Europa. Men nå er vi her. Det er ikke til å tro, sier Julija Bujanovaite-Sokol, som har vært kantor i Frei kirke siden 2020. Hun er født i Russland, men oppvokst i Litauen. Ektemannen, Volodymyr Sokol, kommer fra Kyiv.
Følger med døgnet rundt
- Vi følger med så godt vi kan hele tiden, hele døgnet. Vi får inn Rada (ukrainsk TV-kanal), vi hører på radio og leser på nettet. Ikke minst får vi stadige meldinger fra våre venner og familie som fremdeles er igjen i Ukraina, forteller Julija. Oppdateringene fra hjemlandet går sterkt inn på Volodymyr. Nå bruker han store deler av døgnet på å holde seg mest mulig oppdatert.
- Jeg tenker på Ukraina gjennom hele dagen og hele natten. Og jeg er stadig nervøs for hva neste melding eller oppdatering er. Situasjonen er veldig, veldig dramatisk. Vi får bilder og videoer fra venner og familie i hjemlandet. Der ser vi døde barn og voksne i gatene, ødelagte hus og bombede bygninger. Det er sørgelig å tenke på at vi levde i fred, men så kom det inntrengere til døren vår. Vi vil selvfølgelig at de skal dra igjen, sier Volodymyr. Han legger til at han er skuffet over oppførselen til en del russere i Norge, som han mener ennå støtter Russlands president Putin. Samtidig er ikke krigen den enkelte russer sin feil, presiserer han.
- Hele denne katastrofen er organisert av Putin. Da han kom til makten, begynte det å eksplodere hus i Tsjetsjenia, Georgia, Syria, og nå Ukraina. Hvilket land blir det neste bombene faller i? Gud vil straffe Putin til slutt, slår Volodymyr fast.
Takknemlig for støtten
Julija og Volodymyr sier det naturlig nok er en vanskelig tid, men at de er glade for den støtten de får i sine lokale menigheter.
- Her i Frei kirke er det en russer som er ansatt, og vi har et godt forhold. Og etter at jeg spilte den ukrainske nasjonalsangen ved to gudstjenester her, var det mange som kom med oppløftende og støttende ord. Jeg vet også at det er mange nordmenn som ber for Ukraina. Gud ser oss, og Gud vil hjelpe det ukrainske folk, sier Julija.
Volodymyr, som er kirketjener i Hustad, er enig i at omtanken fra lokalbefolkningen varmer.
- Vi mottar full støtte fra alle i Hustadvika, sier han. Volodymyr vil også takke Norge og nordmenn for sine bidrag til Ukraina.
- Jeg vet at hele Norge blir takket av det ukrainske folk, det er mange som har fått hjelp og støtte. Vi er takknemlige for dette. Ukrainere er et sterkt folkeslag, et sterkt og stolt folk. Så vi kommer til å nekte å gi opp, Ukraina vil kjempe. Men mest av alt vil vi ha fred.
