Den stille uke innledes og avsluttes med jubel. Dagene i mellom preges av uro, angst, fornektelse og vantro. Fra palmesøndag til påskedag skjedde det som for all tid forandrer menneskers liv. Påskens store fortelling handler om Guds kjærlighet til oss mennesker. En kjærlighet som har den høyeste pris for ham. Ikke for oss. Vi er elsket – til døden på et kors.
I påsken settes livet og døden opp mot hverandre - samtidig som de veves sammen. Fornedrelse og død. Nederlag og seier. Uten livet, ingen død. Uten døden, intet liv. Gi det rom for ettertanke gjennom denne påsken.
Påskens budskap er på alle måter grensesprengende. Det handler ikke bare om det som skjedde den gang, men også om det som skjer i vår tid, i våre liv. I kirkerommet møtes i nåtid både fortid og fremtid.
Påskemysteriet synliggjøres hver gang noen døpes. Når korset tegnes på den som døpes. Liten eller stor. Og forbindelsen knyttes til Jesu død og oppstandelse. Det skjer når nattverdens vin; påskelammets blod, og brødet med korset bæres fram. Når vi gjør det han ba oss om å gjøre. Bruker ordene som Jesus brukte da hans spiste sitt siste måltid sammen med flokken han hadde rundt seg. Gjør det han ba oss å gjøre. Det er det store påskemysteriet. Den store fortellingen om død og om liv. Evig liv.
Det starter med dåpens bad. Så fortsetter fellesskapet med Jesus ved at vi igjen og igjen - gjennom hele livet - blir invitert til å ta imot ham i nattverdens brød og vin. Helt håndgripelig ser vi sammenhengen mellom korsets tegn i dåpen og korset på brødet som legges i våre hender. Livets brød.
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se, en engel kom,
Åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom!
Deg være ære, Herre over døden makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.