"Det mest alvorlige med departementets forslag, er at det ikke gjøres unntak for viderebehandling av opplysninger gitt av barn. I departementets begrunnelse er det kun vist til utlendingslovens kapittel 17 og ikke til lov om barn og foreldre (Barnelova) kap.9, andre lovverk eller FNs barnekonvensjon. Barn vil med dette forslaget bli adskillig mer sårbare med fare for å bli traumatisert. Barn skal ikke påføres det ansvaret dette kan innebære", skriver biskop Midttømme i sitt høringssvar.
Justisdepartementet foreslår i høringsutkastet en generell hjemmel i utlendingsloven for behandling av personopplysninger. I tillegg foreslår departementet nye regler i utlendingsforskriften om hvilke formål personopplysninger kan behandles for, adgangen til viderebruk for nye formål og behandlingsansvarlig.
"Utlendingsmyndighetenes oppgaver forutsetter behandling av personopplysninger fra et stort antall norske og utenlandske borgere. Det er derfor viktig at regelverket gir tydelig hjemmel for behandling av personopplysninger, i samsvar med kravene i personvernforordningen. Forslaget er ment å sikre dette", skriver departementet i kommentarene til høringsforslaget.
Biskop Midttømme skriver videre i sitt høringssvar:
"Møre biskop mener at forslaget på noen områder går lenger enn det som er nødvendig for gjennomføringenav EUs personverforordning. Dette gjelder særlig den generelle åpningen for at personopplysninger skal brukes til andre formål enn det opprinnelige, som statistikk og forskning. Jmf personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav c. Det at personopplysninger til slikt bruk ikke skal anses uforenelig med de opprinnelige formålene, må med nødvendighet ikke bety at de dermed er forenelige med premissene da opplysningene ble gitt. Hensynet til og bruken av skjønn mht norsk innvandringspolitikk, blir for tungtveiende når forslaget innebærer at den registrerte ikke lenger skal samtykke.
Møre biskop mener det er en svakhet ved høringen at det ikke i 5.3 fremkommer noen motforestillinger mot å benytte opplysninger fra tidligere saksbehandling eller opplysninger innhentet fra en annen utlending i en annen sak. Dette kan i stor grad bidra til å svekke den enkeltes rettssikkerhet. Særlig sårbart blir dette for personer som har konvertert fra islam til en kristen tro etter at de forlot sitt hjemland. Jmf rapporten "Tro, håp, forfølgelse II" utgitt i et samarbeid mellom NOAS, Norges kristne råd, Bispemøtet, Mellomkirkelig råd og Stefanusalliansen. Dette er forhold som tilsier særregler og unntak fra personopplysningsloven og forordningen for disse sakene."
Høringsfristen er 12. januar.