Møre bispedømme fyller 40 år, og vi gratulerer. Som bispedømmerådsleder er jeg stolt av denne 40-åringen, og jeg mener at Møre viser vei i mange sammenhenger.
Møre er det yngste bispedømme, da vi ble skilt ut fra Nidaros bispedømme og Bjørgvin bispedømme. Før vi ble eget var det da som nå også uenighet om hvor bispesete skulle være.
Odelstinget vedtok 2.juni 1982, med 45 mot 40 stemmer at bispesete skulle være i Ålesund kommune, med da Borgund kirke som domkirke.
I dette tilfellet skulle navnet være Møre og Romsdal bispedømme.
Den 5.juni vedtok Lagtinget, med 21 mot 12 stemmer å sende saken tilbake til Odelstinget.
8.juni vedtok så Odelstinget med 63 mot 52 stemmer at bispesete skulle være i Molde og navnet skulle være Møre bispedømme, og vedtaket skulle gjelde fra 1.jan 1983.
Dette forteller om at det var da som nå litt dragkamp innen fogderigrensene. Men dette viser også at det var et enormt politisk engasjement for å få til et så godt vedtak, som skulle så seg inn i framtiden.
Jeg mener at Møre bispedømme har vært et godt bispedømme for hele fylket. Møre topper blant annet statistikken på døpte og konfirmerte av alle bispedømmene.
Møre har hatt et solide og stabile biskoper. Og Møre er stolt av sin biskop Ingeborg, hun er aktiv og synlig, ja nesten så synlig at jeg ikke vet hvordan hun rekker alt. Man skulle tro at hun har fått innvilget sin søknad om flere timer i døgnet.
Vår første biskop var Ole Nordhaug etterfulgt av Odd Bondevik, og i 2008 kom Ingeborg Midttømme som da var landets yngste biskop.
Bispedømmet er delt i seks prosti, 25 kirkelige fellesråd og 95 kirkesogn eller menighetsråd.
Tallet på medlemmer var i 2021 202.544, det svarer til 76 % av befolkningen i Møre og Romsdal.
Jeg har vært så heldig å få være med i Bispedømmerådet i 14 år, og deltatt på alle kirkemøtene, og dermed fulgt med på utviklingen av kirkens indre og ytre liv. Jeg har fått mer og mer visshet om at innholdet i vår kirke skapes lokalt.
Men innholdet og det nære livet skapes lokalt av dere som sitter i menighetsrådene. Slik må det være. Vi bør stå mer sammen og bygge kirka og forvaltet den kristne kulturarven sterkere. Vær stolt av troa vår.
Det er et enormt til ansvar å forvalte vår tro til kommende generasjoner slik at vi ikke mister medlemmer, men øker.
Det kriges i Europa. I andre land blir mennesker fengslet hvis de ytrer seg. Reiser vi oss opp og står fast på vår tro, litt skremt over utviklingen. Vi tar det som en selvfølge og vi har det altfor godt.
Vi står ovenfor både strategiske, teologiske og økonomiske utfordringer i tiden framover.
En av de viktigste faktorene i vår folkekirke er de mange frivillige som ønsker å bidra. Kirka er helt avhengig av dere som er folkevalgt menighetsråd og frivilligheten som skape samhold og utvikling i lokalmiljøet.
Som medlem av menighetsrådene er du delaktig i hvordan innbyggernes penger blir brukt i din lokale kirke.
Her kan dere påvirke og sette i gang aktiviteter som bygger en menighet.
Jeg håper at kirka kan i framtiden være den møteplassen med lavt terskel for alle uansett hva en tror på og ingen spør deg i døra. Bruk den for eksempel som møteplass i barne- og ungdomsarbeid, det vil ha stor betydning inn i framtiden.
Kirka må knekke koden med å lære barna våre salmeskatter. Disse skattene må vi redde nå, hvis ikke går de i glemmeboken.
Bruk kirkerommet også på andre tider enn kl 1100 på søndag, la bygda se at det lyser i kirkevinduene en hverdagskveld eller en vanlig hverdag. Hadde det ikke vært fint om det var kirkebygget som ble det nye samlingspunktet, der vi traff naboen, eller at de som var ensom fikk blomstre sammen med andre her.
Sammen med de kirkelige ansatte og gjennom menighetsrådenes arbeid skapes det lokale menighetsliv. Et aktivt menighetsråd er selve livsnerven rundt en kirke både i innhold og vedlikehold.
«Mer himmel på jord» er kirkens slagord. Greier vi å nå det målet?
Med disse tanker ønsker jeg Møre bispedømme lykke til med framtidenes menighetsarbeid og bygge kirka lokalt og regionalt!