Ine Harrang var glasskunstner, hvor det konseptuelle fikk størst plass. Hun lagde et titalls offentlige utsmykninger, de fleste i Møre og Romsdal. Blant arbeidene hennes er altertavlen i togkapellet på Åndalsnes, dåpsfatet i glass til døpefonten i Herøy kirke og glasskunsten i Angvik bedehus.
Møre bispedømme samarbeidet med Ine Harrang om flere kunstprosjekt, og i formidlingsprosjektet «I et speil – i en gåte» for Den kulturelle skolesekken i Møre og Romsdal. Gjennom dette prosjektet ble elever i hele fylket presentert for billedkunst, symboler, kunsthåndverk og arkitektur i sin lokale kirke. Målsettingen var å stimulere ungdommer til å tenke på, og ta stilling til, noen av de store eksistensielle spørsmålene vi mennesker bærer med oss på livsreisen.
FORMIDLING: Ine Harrang stod for formidlingsprosjektet «I et speil – i en gåte» for Den kulturelle skolesekken i Møre og Romsdal, i samarbeid med Møre bispedømme. Her snakker hun til elever i Røbekk kirke i Molde.
Ine Harrang engasjerte seg i de store spørsmålene i livet, i grenselandet mellom kunst, filosofi, teologi og eksistensielle erfaringer. Utstillinga av installasjonen Memento mori som ble vist i Molde, Drammen og i Nidarosdomen, og som nå står plassert i kapellet på Nedre Kirkegård i Molde, har gjort sterkt inntrykk på mange. Det sentrale motivet kalte hun for Vår Frue av Stillheten, en tittel som henspiller på mange kirker med lignende navn, som Notre Dame de Paris, Vår Frue i Trondheim og Our Lady of the Cross.
En av Ines glassinstallasjoner hadde tittelen Lux Gratiae – Nådens Lys, og var laget for glasskatedralen Hamardomen. Denne ble også utstilt i våpenhuset i Molde domkirke med følgende tekst fra The Tempest: «Gud, gi meg visdom så jeg kan søke nåden».
Ine Harrang har satt mange og dype spor.