Gleder seg til de nære møtene

Veggene er snart tomme på kontoret hos prosten i Strinda. Herborg Finnset har hatt noen måneder på å rydde, siden hun ble tilsatt som ny biskop i Nidaros. Nå gjør hun de siste forberedelsene til vigslingsgudstjeneste og bispetjeneste. Og hun vet hva hun gleder seg aller mest til...

- Jeg ser mest frem til åpne og ærlige møter med mennesker!

Svaret kommer kjapt over møtebordet på prostekontoret. Herborg legger ikke skjul på at hun er glad i folk. Hun elsker en god samtale, og ser frem til å møte trønderne som biskop.

- Det blir viktig i starten å reise rundt i bispedømmet, besøke medarbeidere, prostier og menigheter - og forhåpentligvis få gode og varme samtaler med de som bor der.

- Hva skal dere snakke om?

- Jeg vil høre med folk hvordan de lever og har det, hvordan situasjonen og samfunnet er akkurat der de bor. Så snakker jeg gjerne om tro og livssyn - og hvordan alt dette arter seg på forskjellig vis. Vi må møtes i god vilje og med gjensidig respekt.

Hun forteller om mange trivelige møter allerede. Etter at nyheten ble kjent om at hun er trøndernes nye biskop, har det ikke manglet på lykkeønskninger. Det kan være når hun går over gata eller når hun venter i butikken. Plutselig står det en forbipasserende der og gratulerer. Og så blir det ofte en trivelig passiar med det samme.

Men hvordan ser hun egentlig på å bli så offentlig, en slags kjendis...?

- Alle som lever i små lokalsamfunn er vant med å være synlig: slik er det for eksempel for alle prester på bygda. I mitt yrke er vi vant til at folk vet hvem vi er. Ennå kjenner jeg at jeg er avslappet til dette også. Det er hyggelig å oppleve så mye velvilje. Det er bare å takke og ta i mot. Samtidig er det viktig å være bevisst sin rolle og lære seg til å leve med offentlig oppmerksomhet.

- Jeg gleder meg aller mest til åpne og ærlige møter med trønderne, sier Herborg Oline Finnset. Her fra dagen hun ble innsatt som prost i Strinda. (Foto: Olav Dahle Svanholm)

Flytter ikke før vigslingen

Det kan være krevende ikke å bli «biskop i hodet», når så mye nå dreier seg om det som skal skje på og etter bispevigslingen 10. september. De siste dagene har hun tatt mål til bispekåper og tjenestedrakt. Hun har vært med på å planlegge høytideligheten i Nidarosdomen, og hun er godt i gang med å skrive prekenen til den store dagen.

Men Herborg er samtidig opptatt av å være der hun er i øyeblikket. Selv om hun har studiepermisjon, og prostiprest Oddvar Gudmestad trer inn som fungerende prost, den siste uka før vigslingen, er hun bevisst på at hun ikke tar over som biskop før 10. september. Hun kommer ikke til å ta i bruk kontoret etter biskop Tor før etter at hun er vigslet. 

- Har du noe du brenner med å få sagt som biskop?

- De siste årene har jeg arbeidet mye med hvordan vi mennesker skal forstå vår plass i Guds skaperverk, forbindelsen mellom oss og Skaperen, gudstjenesten og evangeliet om at Gud setter oss fri. Så har jeg fokus på å etablere gode møtesteder for de som har samisk tilknytning og for dem som tilhører minoriteter i samfunnet. Dette vil jeg gjerne arbeide videre med. 

- Rollen som biskop gir meg en ny talerstol, også i offentligheten. Det er ikke dermed sagt at jeg skal mene noe om alt, eller være en som kommenterer i hver nyhetssak. Jeg vil gjerne legge en strategi på hvordan biskopen kan benytte sin posisjon til å sette viktige saker på agendaen, på eget iniativ. Dette må arbeides frem over tid, sammen  med prostene og gode medarbeidere på bispekontoret. Det kan bli spennende..., sier Herborg.

Enhver biskop må være forberedt på offentlig oppmerksomhet. Herborg Oline Finnset er intet unntak. Bildet er fra pressekonferansen i Erkebispegården i juni, da det ble gjort kjent at Finnset var ansatt som biskop. (Foto: Aud Kristin Saltvik Aasen)

Store utfordringer

Herborg Finnset er rett og slett uforskammet lite preget av at hun om noen få dager skal være kirkens frontfigur i Trøndelag. Hun understreker at hun gleder seg, og selv utfordringer som kirkeordning og medlemssvikt ser hun frem til å gå inn i.

- Jeg har ikke mistet nattesøvnen ennå, hvis det er det du mener. Jeg tenker at det er nå jeg går inn i denne gjerningen. Det er her jeg «hopper på toget», og da er det bare å ta de utfordringene som ligger foran. Midt i forandringene i kirke og samfunn, er det viktig for meg å bidra til å holde motet oppe hos frivillige og ansatte. Arbeidet med  system og organisasjon tar mye oppmerksomhet akkurat nå, men vi er her for å være Guds kirke i verden; det må vi ikke tape av syne.

- Ingen kjenner fremtiden…, legger hun ettertenksomt til.

Så begynner hun å sitere en salme som tidligere sambygding på Senja, Trond Hellemo har skrevet. Hun sender den sogar på mail etter intervjuet, for å være sikker på at den blir med og at den blir sitert rett. Dette er viktige ord for Herborg - kanskje kan det være en slags tiltredelseserklæring...:

Fortiden er omme
Fremtiden vil komme
Nå i dette øyeblikk står vi i Guds nåde
Nå i dette øyeblikk står vi i Guds nåde.

År som sank i havet
År som er Guds gave
Nå i dette øyeblikk står vi i Guds nåde
Nå i dette øyeblikk står vi i Guds nåde.

Tid som Herren sender
Alt er i hans hender
Nå i dette øyeblikk står vi i Guds nåde
Nå i dette øyeblikk står vi i Guds nåde.

Tid vil være omme
Evighet vil komme
Nå i dette øyeblikk står vi i Guds nåde
Nå i dette øyeblikk står vi i Guds nåde.

(Trond Hellemo)

Mellom lyset og Kristus. Herborg Oline Finnset er klar til å ta fatt på oppgaven som biskop, og har med seg Trond Hellemos salme i bakhodet: «Nå i dette øyeblikk står vi i Guds nåde». (Foto: Magne Vik Bjørkøy)