Luk 10, 25-37:
Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» 29 Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa:
«En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’
Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»
Jesus spør; Hvem viste seg som en neste?
Du og jeg kan falle for røvere. Det er mange ting som kan føre til at vi faller utenfor... Gjennom livet kan vi alle bli utsatt for vonde og vanskelige ting som utfordrer oss og preger oss som mennesker. Kanskje har du blitt mobbet, trakassert, krenket, ydmyket, slått og sparket. Kanskje har du blitt truet til taushet av et menneske du stoler på. Andre røvere som kan slå beina under oss, er indre røvere som angst, psykiske lidelser, skyldfølelse, fysiske smerter og skamfølelse.
Alle disse følelsene, tankene og menneskene som holder deg fengslet i situasjonen, er med på å holde deg tilbake fra å være den personen du ønsker å være.
Alle kan vi falle for røvere. Det er hver sin gang vi trenger hjelp, og hver sin gang vi har krefter til å hjelpe. Hva om det er vi som ligger knust i vegkanten, og lengter etter å bli sett og bli hjulpet frem til et bedre sted. Hvem vil komme forbi og hjelpe oss?
Fortellingen om den barmhjertige samaritan forteller oss at det er ikke bestandig at hjelpen kommer fra den vi tror vil være der for oss, en av våre nærmeste, eller profesjoner innen helsevesen og kirke.
Mange sørgende forteller at det som har skuffet dem mest når sorgen rammet dem, var at de menneskene de trodde ville stille opp – de stoppet ikke. De kom ikke på besøk, ringte ikke...
Samtidig forteller de om mennesker de ikke kjente som kom på døra, som tok med varm middag, hjalp til med praktiske ting som husarbeid og barnepass. Det var den ukjente som ga dem en skulder å gråte på!
Kantor i Melhus, Christine Goedecke, leste teksten til «What are words» i denne gudstjenesten. Hva er ord om du ikke mener det du sier? Ord må følges opp av handling om de skal være kraftfulle og livsbærende. I motsatt fall mister løftene og ordene sin kraft, og betyr ingenting.
Hvem viser seg som en neste?
Det er den som har øyne for dem rundt seg som har det vondt og vanskelig. Det er å se dem som sliter. Det er å få inderlig medfølelse for et annet menneske.
Vi er alle medmennesker. Vi har alle forskjellige livserfaringer. Noen ganger blir vi redde og unnskylder oss med at vi ikke stoppet fordi vi ikke hadde tid, det er noen andre som trenger oss, vi vil ikke bli blandet inn i noe, eller vi tror at den som kommer etter oss kan hjelpe vedkommende bedre enn oss. Noen ganger er sannheten at vi ikke klarer å hjelpe andre, før vi har hjulpet oss selv.
Vil det være lettere for oss å se og gjenkjenne en som har falt for røvere, om vi selv har erfaring med å vær den som trengte hjelp?
Er det lettere å få øye på den som gjør seg usynlig, når man selv har opplevd å ikke bli sett? Er det lettere å lytte til mennesker som er truet til taushet, når du selv har hylt ut tause rop?
Er det lettere å behandle medmennesker med anerkjennelse og respekt, selv når de selv føler seg verdiløs, fordi du selv har levd med selvforakt?
Uansett hvor du er i livet ditt akkurat nå, så tror jeg at vi alle i løpet av et liv vil erfare at noen ganger er vi den som må ta i mot hjelp, andre ganger er det vi som kan gi hjelp, og noen ganger har vi alle også gått forbi.
Jesus hører oss alle, og han vet hvem som sliter med hva. Han vet også hvem som trenger hva! Og han kan bruke deg og meg som sine forlengede armer her på jord. Du vet! De gangene en tanke brått har ramlet ned i hodet på deg, om at du må ringe en gammel venn, eller stikke innom naboen borti veien som du ikke har sett ute på et par dager... Når du følger innskytelsen, så får du høre at du var til stor glede og hjelp når du dukket opp akkurat da! Akkurat når de trengte det mest!
Når disse innskytelsene kommer over deg, så får du gleden og æren ved å bli ledet av Jesus! Han leder deg til et medmenneske som nettopp du kan få lov til å hjelpe! Når den Hellige Ånd taler til oss, så kan det komme som en følelse eller tanke som kommer som lyn fra klar himmel. Lytt til magefølelsen din, å handle på den! Du kan være livbøyen som Gud sender til dette mennesket!
Ikke bli redd når disse innskytelsene kommer! Ikke vær redd for å ta kontakt med noen som har det vondt! Det er ikke ordene som er det viktigste akkurat da – det viktigste er at du ER DER! At du våger å stå i det! At du våger å være en neste!
Hvem viste seg som en neste?
Den som viste barmhjertighet med ham.
Da sa Jesus: Gå du bort og gjør like så.
La det stå som en oppfordring til oss alle om å vise oss som en neste, neste gang vi ser et medmenneske i nød.
Ære være Faderen og sønnen og Den Hellige Ånd,
som var og er og blir,
èn sann Gud fra evighet til evighet.
Amen.