På Helgøya ligger det en gammel kirke. Den ble opprinnelig reist i 1741 som korskirke på Hemnes på Helgeland. Der ble den tatt ned i 1872 og fraktet til nikkelverket på Hamn i Senja og gjenoppbygd som langkirke i 1877. Så i 1888, da nikkelverket ble nedlagt, ble den igjen demontert og fraktet til Helgøy og oppført der for tredje gang hvor den har stått siden.
Dronning Sonja besøkte Helgøya for noen år siden. I den forbindelse lot hun falle noen bemerkninger om at kirken hadde behov for vedlikehold. Ikke lenge etter ble det tatt et lokalt initiativ som førte til et omfattende restaureringsarbeid. Kirken framsto igjen i all sin prakt, nyrestaurert og vakker, til kirkehelga i juni 2014. Dronning Sonja var tilbake på Helgøya og fikk, med selvsyn, konstatere at kirken var blitt tatt godt vare på.
I kirken står det et gammelt pumpeorgel, (harmonium, «salmesykkel», «jammerkommode») bygd av Br. Torkildsen i 1893. Dette firmaet er i dag en av landets fremste orgelbyggere. Det var dette firmaet som sto for en meget vellykket restaurering av det gamle Claus Jensen-orgelet i Tromsø domkirke for noen få år siden.
Instrumentet i Helgøy kirke er et harmonium med 7 stemmer. Et stort belgsystem, med mate- og magasinbelg forsyner orgelet med luft ved at en handbetjent pumpe på baksiden av orgelet. En pipefasade i tre gir illusjon om at dette er et pipeorgel. Men bak denne stumme fasaden befinner det seg ingen ting. Fasaden er bare til pynt.
Orgelet har stått i Helgøy kirke og bidratt med sine fyldige toner i glede og sorg i 120 år. Etter som årene har gått har tidens tann satt sitt preg på instrumentet. Tungene er blitt ustemt, belgen slitt og utett og mekanikken slarkete. Orgelet ble i praksis umulig å spille på.
Etter en bevisst satsing fra Karlsøy sokn og Helgøykirkas Vel er nå orgelet restaurert og satt i førsteklasses stand. For å få dette til trengs folk med den rette kompetanse, noe svært få er bærere av. Heldigvis er det noen som kan dette.
Orgelreparatør, Arjen H. Stolk, bosatt i Herand, la i slutten av juni siste hånd på verket etter å ha restaurert dette unike instrumentet. Han har plukket det fra hverandre, rengjort hver minste del, erstattet gamle og slitte deler med nye og satt det hele sammen igjen. Dette kan ikke hvem som helst gjøre. Til en slik jobb trengs det kompetanse, kreativitet, lidenskap og evne til å finne løsninger etter hvert som arbeidet skrider fram. Det kreves til og med evne til å og lage spesialverktøy når det trengs, når slik utradisjonelle oppdrag skal utføres.
2. juli var det kirkehelg på Helgøya og ved gudstjenesten kunne det 120 år gamle pumpeorgelet igjen la sine toner klinge ut i det flotte og høyreiste kirkerommet i Helgøy kirke. Vel 150 mennesker tok turen til Helgøya for å overvære gudstjenesten og nyinnvielsen av orgelet.
Belgen holder nå på luften og overføringene som gjør at orgelet klinger, når en spiller og en pumper, er igjen intakt. Den jobben som er gjort er imponerende. Og dette hadde ikke kunnet skje om ikke både Karlsøy sokn og Helgøykirkas Vel hadde initiert dette arbeidet.
Denne historien er kort fortalt, men den har mange perspektiv. Ikke minst dette at våre forfedres mesterverk faktisk er verd å ta vare på, sette i stand og fortsatt gjøre bruk av. Kanskje handler det om å hedre sin far og sin mor, og gi akt på og verdsette deres kompetanse og innsikt og deres tiltak fra ei tid og med manglende verktøy og midler.
I dette tilfellet representerer gjenbruk av kirken hele tre ganger på like mange steder, og restaurering og fortsatt bruk av dette gamle harmoniet en beundring av hva våre forfedre fikk til og en glede over at vi fortatt kan oppleve dette slik det var tenkt.
Også i et miljøperspektiv er dette verdifullt. Vilje til å ta vare på og bruke penger på gjenbruk gir mye mer igjen enn å kaste og kjøpe nytt. Kirken som havnet på Helgøy for over hundre år siden etter å ha blitt flyttet to ganger er restaurert og i god forfatning. Orgelet, som har fulgt mennesker ute i havgapet i sorg og glede, er nå som nytt å regne og klar for å ledsage salmesangen for nye generasjoner.