I går, torsdag før palmesøndag, var jeg på konsert i Bodø Domkirke. Bodø Domkor og Arktisk filharmoni fremførte Bachs H-mollmesse. Etter konserten, hvor det var mange folk, var det flere som sa til meg: Dette var en fin oppstart til påsken. Og forrige uke fikk jeg en liten bukett hestehov fra en venninne. Et symbol på vår og liv og påske. Lørdag skal jeg i Stormen konserthus og se og høre Kirkens Bymisjon fremføre Gatas evangelium, en frynsete fremstilling av påskens budskap sett fra gatenivå.
Hvorfor forteller jeg alt dette? Fordi påsken er så mye mer enn spørsmålet om storbyferie eller fjellferie, og det er fortsatt mange mennesker som er engasjert av påskens kristne budskap, gjennom konserter, gjennom naturen, gjennom gudstjenester, som det er mange av i Sør Hålogaland også denne påsken, gjennom konsentrasjon om livet i all sin svakhet og all sin storhet.
Påsken handler om livets dyp. Gjennom dagene i påsken følger vi Jesus. Men hans påskevandring handler også om menneskelige erfaringer, om hvordan vi opplever livet.
På palmesøndag rir Jesus inn i Jerusalem. Han rir ikke på en hest, men på et esel. Det er ikke fanfarer rundt ham, men palmegreiner og folk som roper Hosianna. Han er ikke maktens mann der han kommer ridende. Han befinner seg så nær jorden at et barn kan ta på ham. Slik er han et forbilde for oss, vi skal ikke heller hige etter den makt som fjerner oss fra andre mennesker, vi skal tvert imot ta kampen opp mot all maktfordeling mellom mennesker som gjør noen små og noen store. Slik har påsken et politisk budskap inn i en urettferdig verden.
På skjærtorsdag deler Jesus sitt siste måltid med sine disipler. Og når han gjør det innstifter han det fellesskapsmåltid som kirker over hele verden og til alle tider siden har feiret. Det var 12 menn ved bordet den kvelden Jesus delte brød og vin med sine venner. En som hadde fornektet ham, Peter, en som skulle forråde ham, Judas. Men de satt begge ved bordet. Våre bord skal også være åpne, både nattverdbordet i kirken, og bordene vi dekker i hverdagen. Da tenker jeg ikke bare på konkrete bord, men på alle fellesskap i kirken: De skal være for alle. For i Jesu øyne er det ikke forskjell på mennesker. Vi er kalt inn til fellesskap med ham slik vi er, med de livene vi lever. Når Jesus deler brød og vin med oss gir han oss del i sitt liv, sin kjærlighet, sin nåde. En sterk utrustning for alt det som våre liv rommer.
På langfredag dør Jesus på korset. Det er ikke lett å forstå korsfestelsen, selv om det er mange teologiske forklaringer på den. I et av evangeliene fortelles det om Maria Jesu mor og disippelen Johannes som står ved korset der Jesus henger. Midt i sin smerte ser Jesus disse to, og gir dem i oppgave å ta vare på hverandre, elske hverandre. Det gir et innblikk i at Jesu død skal gi oss kraft til kjærlighetens liv i verden. Og Jesus død er en solidaritetsdød med alle som lider. Vi tror på Jesus som har vært i døden og i smerten, og som derfor kjenner de harde betingelsene for menneskers liv.
Så kommer påskedagen. Soldagen. Livets dag. Seiersdagen. Oppstandelsesdagen. Den døde Jesus er ikke lenger i graven, men er oppstanden. Heller ikke oppstandelsen skjer med fanfarer og trompeter. Det er noen kvinner som kommer for å se til den døde kroppen, noen kvinner som har gitt opp å tro at Jesus er noe mer enn død. Så møter de ha. I solmorgenen der i gravhaven er håpet om livet åpenbart i den oppstandne Jesus. Og den hendelsen forvandlet verden.
Oppstandelsen beskrives best i poesi, og en av salmene i Norsk salmebok sier det slik:
Jesus, du oppstod
ren og forklaret,
langs våre stier
har du din vei.
Vakker er jorden,
mektig er håpet:
Alt skal fornyes
herlig i deg.
NOS nr 801
Påsken er en dyp fortelling om liv og død. En fortelling om Gud som i Jesus deler menneskehetens liv og død i sin ytterste konsekvens. En fortelling om et utrolig håp knyttet til Jesu oppstandelse.
Velkommen til påskefeiring! I kirker, på fjellet, i fjæra, på gata, i glede, i sorg.
Biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes