I dag møter vi konkrete spor fra Snorres saga om Olav den Hellige ved Asbjørn Selsbane sin nausttufter. Senere får vi se Tore Hund sin gårdshaug på Bjarkøy.
På Trondenes knytter vi den gamle historien sammen med den moderne historie på vår pilegrimsvandring.
Vi starter turen og våre betraktninger nede ved havet:
Havet er vår rikdom.
Fra havet fikk vi fisk
Havet er maten på bordet vårt
På havet kunne de frakte fisk og ta rike varer i retur
Havet har knyttet folk og land sammen
Over havet kom vår kristne tro.
Havet knytter sammen
På havet kunne de frakte fisk og ta rike varer i retur,
som korn, blanke kjolestoffer og vakre altertavler
Men vi forurenser havet vårt.
Snart er der mer plast enn fisk!
Videre går vandringen gjennom russefangeleiren på Trondenes. Den er det nærmeste du kommer Auswitch i Norge. Heller ikke de som overlevde fikk noen blid skjebne ved hjemkomsten. Her leste vi Frans av Assissis bønn.
Så går turen 1000 år tilbake i tid til konkrete spor fra Snorres fortelling. Sagen om Olav den Hellige er selve kjernefortellingen som man også bygger den moderne pilegrimsfarten på offisielle St.Olavsveier til Nidaros på.
Tuftene etter Asbjørn Selsbanes to stornaust ligger der i grønne fredfulle enger. På berget ved havet leser vi fra Snorre. Akkurat her mener historikerne at mor Sigrid sto da hun overleverte spydet og utfordret Tore Hund til hevn over brorsønnen sin Asbjørn. Samme spyd som han gav kong Olav H banesår med ved slaget på Stiklestad. Det gjør inntrykk å stå på historisk grunn!
Da vi kom til Trondenes kirke deltok vi på Festspillgudstjenesten. Bispedømmerådets egen Gro Bergrabb dirigerte et barnekor fra barnekorfestivalen med 70 deltakere.
Trondenes kirke har flere gamle alterskap fra katolsk tid som fortsatt er i bruk. Her finner vi turens første Olavsfigur som viser at Olavstradisjonen var aktiv her før reformasjonen.
Båten hentet oss og vi seilte videre nord til Bjarkøy.
Rasmus Henriksen møtte oss på kaia og forkynte at dette var et sted hvor Olav Haraldson ikke var velkommen, for her på øya rådde Tore Hund! Han viste oss hvor tuftene av naustet til lå. Det rommet en båt på 30 meter og den blei rodd av 80 mann. Deretter tok han oss med til gårdshaugen etter Tores gård oppå eidet hvor Ole Åttestad-huset nå ligger. Her oppe er det god utsikt i flere himmelretninger og full kontroll på båttrafikken i sundene.
Herfra dro Tore Hund kystveien til Stiklestad for å slutte seg til bondehæren som kjempet mot Olav Haraldson og hans menn. Ifølge Snorres saga gav Tore Hund kongen ett av to banesår når han kjørte spydet under brynjen og inn i brystet på Olav. I følge legenden var det nettopp banemannen Tore Hund som var den første til å forstå at han hadde drept en hellig mann da han fikk kongens blod på såret sitt og det straks grodde. Denne hendelsen er malt på altertavlen i Stiklestad kirke. I følge tradisjonen dro han derfor i pilegrim til Jerusalem for å søke bot for sine gjerninger og slik forsvinner Tore Hund ut av sagaen og historien.
Men historien om Bjarkøy og menneskene der fortsetter med at den første kirken blei bygd i 1264 og den kirken vi besøker i dag sto ferdig flyttet fra naboøya Sandsøy i 1886.
Vi spaserer nå ned fra kirken til kaia og båten som ligger rett nedenfor de gamle nausttuftene for å vende baugen sørover og ta fatt på samme lange sjøreisen mot Stiklestad og Nidaros og Olsokfeiring med Olavsfestdager.
Bilder fra besøket finner du i bildekarusellen.
Denne siden vil bli oppdatert jevnlig og du kan også følge oss på Pilegrim i Nord på FaceBook.
Du finner også pekere til flere pilegrimsbesøk fra seilasen nederst på siden.