Ble informert om ny trossamfunnslov

Både fellesråd og menighetsråd er oppfordret til å uttale seg om den nye trossamfunnsloven. Til hjelp i høringsarbeidet inviterte bispedømmet til møte med Kirkerådet både i nord- og sørfylket denne uka.

 - Dette er nok noe av det mest omfattende vi har fått å sette oss inn i, innledet assisterende stiftsdirektør Gunnar Rønnestad møtet i Norheim kirke.

At det 230 siders høringsnotatet er mye stoff å sette seg inn i, er det ingen tvil om. Men utfordringen ligger ikke minst i at den nye rammeloven faktisk er kort i forhold til tidligere lovverk. Lovforslaget regjeringen presenterer innebærer en samlet revisjon av lovgivning og tilskuddsordninger for Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunnene. Det er foreslått en nedbygging av paragrafene om Den norske kirke i lovgivningen, fra 41 paragrafer i dagens kirkelov, til ni paragrafer i et eget kapittel i forslaget til en felles tros- og livssynssamfunnslov.
- Kirken har bedt om en kortfattet lov. Men hva skal det stå i den? Hva må være lovfestet og hva bør det være opp til Kirkemøtet å vedta? Hvordan skal kirken finansieres? Og hvordan skal vi organisere oss for å være en lokal kirke i dagens samfunn? spurte Rønnestad.

Forenkling og opprydning
På informasjonsmøtet i Norheim kirke tirsdag kveld var avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund fra Kirkerådet tilstede for å introdusere lovforslaget. Han jobber til daglig med medlemsregisteret, kirkevalg, kirkeordning og statistikk. Departementet var ikke representert på Norheim-møtet, men Per Otto Gullaksen, seniorrådgiver i Kulturdepartementet, var på et tilsvarende møte for rådsmedlemmer Sørfylket dagen etter.
- Jeg vil gi noen perspektiver til svar, slik Kirkerådet ser det som høringsinstans. Men saken er ennå ikke behandlet av Kirkerådet, det skjer 7.-8. desember, sa Bekkelund, og startet med en historiske gjennomgang av de ulike kirkelovene siden 60-tallet. Oppgjennom årene har det hele tiden skjedd en betydelig forenkling og opprydning av et voluminøst lovverk.
I 2015 gjorde Kirkemøtet en vurdering av hva Den norske kirke trenger lovkraft til. Kirkemøtets vedtak har departementet i stor grad tatt hensyn til i sitt forslag til ny trossamfunnslov.
Og i 2016 uttalte 815 høringsinstanser seg om «Veivalg for fremtidig kirkeordning».  I Veivalgsaken vedtok Kirkemøtet å videreføre gjeldende struktur, slik at både kirkelig fellesråd og bispedømmeråd vil bli videreført inntil videre.
- Med dette lovforslaget har Den norske kirke fått alt man har bedt om i en ny rammelov, med et par unntak. Jeg vil si man i stor grad er fornøyd, dette er i tråd med hva man har bestilt, sa Bekkelund.

Ole Inge Bekkelund
Avdelingsdirektør i Kirkerådet Ole Inge Bekkelund.

Ny regelsamling
- Det er likevel litt uro nå rundt om i landet rundt hva som skal gjelde hvis departementet reduserer kirkeloven. Men denne loven blir neppe vedtatt før våren 2019. Da må Kirkerådet ha klar en «lov», en regelsamling for Den norske kirke, som blir sendt ut på ny høring neste år. Reglene trer i kraft tidligst i 2019, fortalte Bekkelund, og la til at han har forståelse for de som måtte kjenne på en hørings-trøtthet.
- Men alternativet er å vedta lover og regler uten å la berørte organer få gi tilbakemelding først. Det ønsker vi jo ikke.
Så selv om kirken står foran endringer, vil ikke akkurat denne loven føre til de store, merkbare forandringene, mener Bekkelund.
- Kirkemøtet har gjort vedtak om de fleste elementene i kirkeordningen, og for det meste vil det bli de samme organene som vi kjenner, de samme oppdragene, betjening og finansiering. Loven foreslår en videreføring av dagens kirkeordning, men ønsker å tydeliggjøre noen ting. Man søker blant annet å komme lenger i samordnet lokal ledelse av menigheten. Kirkerådet ser nå på noen elementer som kan øke menighetsrådets innflytelse, blant annet når det gjelder tilsettingssaker og kirkebygg, fortalte Bekkelund.
Poenget med en kortfattet rammelov er at staten gir tilstrekkelige hjemler til at Den norske kirke har mulighet til å lage sine egne regler.
- Men vil Kirkemøtet ha – og få – lovkraft nok sammenlignet med Stortinget, selv om vi har tradisjon for å ha «hjemmel i lov»? Og skal rammeloven inkludere lovgivning om hva alle organer i Den norske kirke skal bedrive? spurte avdelingsdirektøren.

Kritisk til manglende fellesrådsnivå
Kirkerådet har oppfordret alle menigheter til å gi uttalelser i høringen.
- Departementet ønsker mest mulig konkrete, behovsrettede innspill. Gi tydelige tilbakemeldinger til hva som eventuelt er problemet med loven sa Bekkelund.
Akkurat hva de mener er mangelfullt med loven, har blant annet KA uttalt seg om. At fellesrådene ikke er nevnt som lovfestet kirkelig organ, mener organisasjonen er med på å svekke soknets «rettslige stilling og selvstendighet». Selv om det i høringsteksten presiseres at det motsatte er målet.
Kirkeverge Kjetil Osnes Bøe i Karmøy er blant dem som uroes.
- Det er viktig for meg å presisere at kirken først og fremst er lokal. Jeg opplever at lovforslaget snur opp-ned på dette. Slik lovforslaget foreligger, kan kirkemøtet i teorien strippe soknets organ for mandat og myndighet - selv om det er lokalt troen leves ut. Dette er en uheldig forskyvning fra det lokale til det sentrale. Ideelt sett burde vi ha tillit til at kirkemøtet velger det beste for lokalkirken, men det er et par ting som spiller inn her. Makt som i utgangspunktet er sentralisert, har generelt en tendens til snarere å styrke denne maktsentreringen enn å gå inn for maktfordeling. Dette, sammen med at kirkemøtet selv kan bestemme hvordan de skal bli valgt, bygger ikke opp under gode demokratiske prinsipper. I dette ligger det noen utfordringer.
- Jeg opplever det også som alvorlig at myndighetenes finansieringsansvar kun nevner byggforvaltning, kirkelige handlinger og administrasjon. Den nevner ingen ting om trosopplæring, diakoni, eller generell undervisning.

Mister mulighet til dåpsinvitasjon
Også Bekkelund påpeker det han mener kan være en mulig mangel i den kortfattede rammeloven.
- Vi lurer på om det mangler noe kirken kan trenge lovhjemmel til: Hjemmel til å få familierelasjonsopplysninger fra folkeregisteret. Det ser ut til at vi mister informasjon om nyfødte som kirken gjerne vil invitere til dåp. Konsekvensen blir at foreldrene må ta initiativ til dåp selv. Hvor viktig synes dere det er å aktivt kunne invitere nyfødte til dåp, på en skala fra 1-5? spurte avdelingsdirektøren forsamlingen. Og det store flertallet av valgte rådsmedlemmer rekker opp hånda på 5 – som «svært viktig» for en folkekirke. 
En av lovens hjørnesteiner er Grunnlovens § 16, en nøkkelparagraf som slår fast at Den norske kirke forblir Norges folkekirke. Den sier også at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
- Andre trossamfunn er for øvrig ikke fornøyd med hvordan departementet har løst dette med likebehandling. De setter spørsmålstegn ved Den norske kirkes «kommunekirke-preg» ut i fra et likebehandlings-perspektiv, påpekte Bekkelund.

Kan forskjellsbehandle, ikke diskriminere
Loven har tatt hensyn til internasjonale religionsfrihetsprinsipper og forbud mot diskriminering.
- Men staten kan likevel forskjellsbehandle. Bevaring av gamle kirkebygg, kirkevalg og kirkens representativitet i lokalsamfunnet gjennom prestene, tilsier at man forholder seg annerledes til Den norske kirke enn til andre trossamfunn. Og man har en saklig begrunnelse for det i Grunnloven §16.
Det er i dag registrert rundt 750 trossamfunn i Norge. Dette må staten forholde seg til, og ha kontroll på når det gjelder økonomisk støtte. Derav det omstridte forslaget om et medlemstall på 500 for å motta støtte – for medlemmer over 15 år. Aldersgrensen har også skapt motstand, spesielt hos de andre medlemmene i Norges kristne råd.
- Men man har gått bort fra å snakke om medlemskontingent for Den norske kirke. Det er grundig utgreid, og man mener at kontingent som hovedordning ikke korresponderer med Grunnloven § 16, forteller Bekkelund.

Statlig eller kommunal finanisering? 
Når det gjelder spørsmålet om finansieringsløsning, har ikke Kirkerådet tatt stilling men overlater vurderingen til Kirkemøtet. Et sentralt punkt er om man ønsker at staten skal overta finansieringsansvaret for kirken, eller om man fortsetter med delt ansvar mellom kommunen og stat.
- Kirkemøtet har gjort vedtak på at man ønsker både kommunal og statlig finansiering. Men de andre trossamfunnene blir støttet direkte fra staten i lovforslaget. Det gir et visst press, medgikk Bekkelund.
- Kirkerådet peker på en mulig mellomløsning, hvor staten overtar ansvaret for å finansiere kirkelig virksomhet lokalt og kommunens ansvar for finansiering av kirkebygg videreføres. Kirkebyggansvaret i kommunen må uansett suppleres av et kirkearkitektonisk fond/vedlikeholdsfond. Gravplassforvaltning er ikke en del av dette, det videreføres uansett som kommunalt ansvar, sa Bekkelund.
Kirkeverge Kjetil Nordstrøm i Haugesund hevdet i en kommentar at en manglende lovfesting av fellesråd likevel vil føre til en uro i forhold til gravferdsmyndighet.
- Kirkelig gravferdsforvaltning står på spill hvis ikke fellesrådene lovfestes. Mye av vårt lokale ressursgrunnlag forsvinner hvis gravferdsforvaltningen blir kommunal. Skal kirke-administrasjonen føres tilbake til menighetene så vil vi sitte igjen med mye mindre ressurser, samtidig som vi skal opprettholde de samme oppgavene i forhold til personal og HMS. Det er ikke en utvikling jeg ser lyst på, sa han.

Mye å sette seg inn i
Bård Egil Dyrhol er sokneprest i Rossabø menighet i Haugesund. Han syntes det var nyttig å høre hva Kirkerådet tenker om lovforslaget. 
- Det interessante er hva som blir vedtatt i loven, og hva som blir holdt utenfor. Jeg mener kirken bare trenger en rammelovgivning uten for mange detaljer. Jeg har tillit til at kirken selv og Kirkemøtet vedtar det som er best for kirken.
Menighetsrådsleder Kjell Einar Bergsager i Rossabø setter ord på det mange tenker om høringen og lovforslaget: - Dette er nokså tungt stoff å sette seg inni. Det blir ikke akkurat beine veien fram til høringsuttalelsen, smiler han, og legger til:
- Finansieringsspørsmålet er helt sentralt. Det har ikke Kirkerådet tatt stilling til ennå, og det er noe vi må sette oss grundig inn i.

Høringsfristen er 31.desember 2017, og høringsdokumentene finnes her.

 

Forslaget til høringssvar i saksdokumentene til Kirkerådets møte 
Løpende oversikt over høringsuttalelser
Presteforeningens uttalelse
Uttalelse fra KAs landskonferanse for kirkeverger

Kontaktinformasjon for Stavanger bispedømme

Stavanger bispedømme

Lagårdsveien 44

4010 Stavanger

Telefonnummer: 51 84 62 70

Epost: stavanger.bdr@kirken.no

Åpningstider: 08.30-15.00