– Er det noen som husker hvilken tid vi er inne i nå?
Diakon Ann-Kristin Eidsvåg ser ut over forsamlingen. Et førtitalls mennesker med funksjonsnedsettelser og deres venner og familie har samlet seg i menighetssalen i Øvre Eiker sammen med ansatte og frivillige.
– Advent! kommer det kontant fra salen.
– Ja, og hva venter vi på da? følger Ann-Kristin opp.
– Kake!
Det går en kort applaus gjennom salen. For svaret er riktig nok; nybakt kringle sendes rundt sammen med gløgg, kaffe og saft. Det første adventslyset tennes, praten går, kantor Abram Bezuijen spiller opp til gjett-sangen-konkurranse, og flere samles rundt pianoet til sang og dans.
– Dette er virkelig noe av det fineste jeg er med på som diakon, sier Ann-Kristin, som ikke er vanskelig å be med i dansen.
Mye positivt på gang
Arrangementet er et samarbeidsprosjekt mellom tilrettelagte tjenester i kommunen, Norsk forening for utviklingshemmede, og menighetene i Øvre Eiker. Det lages tre arrangementer i året med sosialt felleskap, mat, sang og musikk. Samlingen avsluttes med en HEL-gudstjeneste som er spesielt tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser.
– Vi har mye å lære av denne gruppen. Alle er forskjellige, men mange er spontane, glade, nysgjerrige, og ønsker å bidra om de får plass, sier Ann-Kristin.
Hun har lenge engasjert seg for å skape denne plassen og senke terskelen inn til kirkens fellesskap. Bokstavelig talt.
– For hvordan skal folk komme over høye dørstokker med rullestol? undrer Ann-Kristin.
– Bare da jeg selv brakk ankelen, hadde jeg store problemer med å komme meg frem. Vi må åpne byggene og kirkene våre slik at alle kan komme inn, sier diakonen.
Før sommeren ble det gjort en ny gjennomgang av kirkebygg og menighetshus i Øvre Eiker for å avdekke behov for forbedringer.
– Så har menighetsrådet søkt og fått stimuleringsmidler fra Kirkerådet til kompetansehevende tiltak om funksjonshemmedes rettigheter. Så det skjer mye positivt på denne fronten i kirken vår, sier Ann-Kristin.
Diakon Ann-Kristin Eidsvåg brenner for en kirke for og av alle.
– Kirken bidrar med viktige perspektiver
Linda Nedberg er virksomhetsleder for tilrettelagte tjenester og tjenester til hjemmeboende i Øvre Eiker kommune. Hun støtter Anne-Kristin i behovet for universell utforming.
– Vi vil alle, før eller senere, oppleve å ha en funksjonsnedsettelse. Et tilrettelagt samfunn vil derfor gavne oss alle, sier Linda Nedberg.
Hun er glad for samarbeidet med kirken.
– De er på tilbudssiden når det gjelder å legge til rette for innbyggerne våre, og de er flinke til å ta kontakt med kommunen. Vi har mange sårbare innbyggere med ulike behov, og kirken er god til å se dem og tilby samtaler og møteplasser, sier hun.
I tillegg til dette arrangementet er kirkens ansatte også til stede på skoler og institusjoner, og sitter i kommunenes beredskapsteam.
– Kirken bidrar med andre perspektiver. Da vi for eksempel etablerte et etisk råd under pandemien, siden vi ventet å komme opp i mange vanskelig situasjoner, bidro sokneprest Anne-Jorun Bakken med viktige perspektiver på vanskelige etiske dilemmaer. Hun så oss litt utenfra, stilte andre spørsmål og var trent i eksistensiell tenkning, sier Linda.
Under visistasuken hadde kirken et eget møte med ledelsen i helse- og omsorgsetaten i kommunen hvor åndelig og eksistensiell omsorg til beboere i institusjonene var hovedtema.
Møte med ordfører Adrian Tollefsen (foran til venstre) og helse- og omsorgsetaten i Øvre Eiker kommune hvor åndelig og eksistensiell omsorg til beboere i institusjonene var hovedtema.
Rett til et åndelig liv
Kakefatene er tømt. Snøen har begynt å dale utenfor vinduene til menighetshuset. Alle samler sammen sitt og begir seg på vei opp til kirken. For mennesker med funksjonsnedsettelser har rett til mer enn skole, arbeid, fritid og lave dørterskler.
– De har også rett til et åndelig liv og til å gi uttrykk for egne preferanser. Det er derfor viktig at kirken og det diakonale arbeidet har et aktivt engasjement for funksjonshemmedes menneskeverd og rettigheter, sier Tunsberg-biskop Jan Otto Myrseth som deltok på samlingen som en del av sin visitas til Øvre Eiker.
En tilrettelagt gudstjeneste er papirløs. Den har tegn til tale og sangstrofer som repeteres. Den har fysiske bønner, små kuler i forskjellige farger som representerer ulike følelser og som kan legges i bønnekrukken. Det er lystenning, sang og forventning. For, i adventstiden venter vi også å noe mer enn kake og innpakkede gaver. I kirken har kapellan Cecilia Louise Sterner det andre svaret på hva vi venter på.
– Vi venter på at Jesus skal bli født, sier kapellanen.
– Han kom til hver enkelt av oss, fordi vi alle er verdifulle.
For biskop Jan Otto Myrseth, var dette arrangementet ett av flere har deltok på under forrige ukes visitas til menighetene i Øvre Eiker. Det var også samtaler med ansatte, menighetsråd og kommunenes ledelse, og besøk på lokale skoler og ulike samarbeidsprosjekter kirken har, som åpen møteplass for ungdom som skjer i samarbeid med Vestfossen ungdomsskole og KFUK/KFUM.
Biskopen har oppsummert uken i sitt visitasforedrag hvor han også kommer med noen utfordringer til kirkene i Øvre Eiker fremover.