– Målet med samlingen er å få inspirasjon, påfyll og nye verktøy, og å styrke hverandre i arbeidet med barn og unge, sier Mari Braut, rådgiver for kirkelig undervisning i bispedømmet og primus motor for samlingen som arrangeres hvert år.
På agendaen står formidling til både babyer og konfirmanter, med spesielt fokus på livsmestring og mental helse hos ungdom.
Treffer ikke de unge
Kateketene Jenny Marie Ågedal og Hilde Heitmann ledet seminaret om formidling til konfirmanter og ungdom, og sparket samtidig i gang verdifulle workshops rundt temaet.
– Jeg jobber mye med å få grep om det å undervise konfirmanter og ungdomsledere. Hva er et godt undervisningsopplegg? Hvordan skal vi utarbeide det? Og hva gjør det godt? Dette er kanskje litt grunnleggende spørsmål å ta opp på en fagdag, men jeg tror det er nyttig gå tilbake til disse spørsmålene av og til, sier Jenny Marie Ågedal, kateket i Drøbak og Frogn menighet.
I en travel hverdag kan forberedelsene til undervisningen ofte gå litt på autopilot, særlig om man har erfaring.
– Likevel kan vi oppleve at opplegget ikke treffer de unge. Derfor må vi jobbe med flere ting enn kun innholdet, sier Ågedal.
Redde for å skille seg ut
For arbeid med konfirmanter er langt fra statisk. Ungdom er en gruppe i konstant endring.
– Spørsmålet er om vi endrer oss med dem, sier Hilde Heitmann, kateket i Sandar.
Noen konfirmanter kommer inn i kirken med motivasjon. Flere har deltatt på trosopplæringstiltak tidligere og kjenner fellesskap og tilhørighet. Andre bærer med seg utenforskap, mangel på sosial støtte og dårlig psykisk helse. Det er mye som kan skape uro og forstyrre konsentrasjonen.
– Som ledere kan vi kjenne på fortvilelse. Hvordan skal vi klare å gi noe videre? Det er naturlig å kjenne på den følelsen, men vi må ikke bli der. Vi må gå i oss selv og være frempå. Hvordan kan vi formidle på en måte som skaper resonans, slik at de føler seg sett? spør Heitmann.
– Hva er den største endringen dere har sett hos konfirmantene de siste årene?
– De er mer redde for å skille seg ut, sier Ågedal.
Den erfaringen gir gjenklang hos mange av deltakerne. Leker og aktiviteter konfirmantene gjerne ble med på før, er ofte ikke mulig å gjennomføre i dag.
– Det er en balanse i å få dem til å delta samtidig som vi ikke setter dem i sårbare situasjoner. De synes for eksempel det er vanskelig å bli tatt til inntekt for en tro eller meninger de ikke har, sier Heitmann.
Styrke troens liv
Den norske kirkes mål med konfirmasjon er å «vekke og styrke troens liv som gis i dåpen, slik at unge kan leve sitt liv i forsakelse og tro, tilbedelse og tjeneste som Jesu Kristi disipler i hjem, menighet og samfunn.» En stor oppgave, som krever gode verktøy. En modell som kateketene finner nyttig for å planlegge undervisning er den didaktiske relasjonsmodellen.
– Denne modellen hjelper oss å sette ord på en prosess, sier Ågedal.
– I tillegg til å jobbe med innhold, peker modellen på hvordan vi kan jobbe med de unges forutsetninger og hvilke rammer, mål og arbeidsmetoder vi kan bruke.
Det handler om hvem konfirmantene egentlig er. Hva er deres livsverden? Hva har vi som kirke å tilby dem? Hva er rammene våre? Hvilke rom, ressurser og økonomi har vi?
– Og ikke minst, evaluere. Hvilke erfaringer tar vi med videre? sier Ågedal.
Heitmann har god erfaring med samarbeid med ulike faggrupper. Å dykke ned i samme bibeltekst eller tema og dele tanker en times tid er vel investert tid.
– Vi har gjort dette i Sandefjord i forbindelse med ledertrening, og det er lett overførbart til konfirmantundervisning. Som undervisningsledere gir vi mye, og det å få være litt i temaet som skal formidles er en god puls, sier Heitman.
Trøst og styrke for livet
Et annet tema som var oppe på fagsamlingen var baby- og småbarnssang, et populært tilbud i mange menigheter i Tunsberg. Sanger og instruktør, Hilde Svela, delte praksis og erfaringer.
– Musikk gjør at du føler deg hjemme. Den er medisin og en veiviser, en nistepakke til både foreldre og barn slik at vi kan stå i livet. Siden det ikke finnes musikalsk demens, kan sanger komme til deg hele livet og gi trøst, styrke og oppmuntring, sier Svela om hvorfor baby- og småbarnssang er viktig – livet gjennom.
Hilde Svela delte erfaringer og praksis.
– Tar med mye godt
Deltakerne fikk også møte ulike barne- og ungdomsorganisasjoner på stand. Både KFUK-KFUM, Skjærgårds Live, Sjømannskirken, IKO og Søndagsskolen Norge var til stede med ressurser til bruk i menighetens arbeid blant barn og unge.
– Det er så fint med påfyll og å treffe andre som møter de samme utfordringene. I vår menighet er vi nettopp ferdig med konfirmantåret, og det er fint med fokus på temaet nå som erfaringene er ferske. Jeg tar med meg mye godt hjem, sier Katharina M. Lund, menighetspedagog i Østre Halsen og Nanset.
Katharina M. Lund i samtale med gode kollegaer.
Siste dag er ungdom og psykisk helse på agendaen, sammen med psykolog Kirsten Holtmon Resaland.