– Målet med fagsamlingen er å bore litt i den lokale virkeligheten. Hvor brenner det hos oss? Hvor skal vi sette inn vår diakonale innsats? Jeg håper dette er spørsmål alle kan ta med seg hjem og dele med sin stab og sitt menighetsråd. For å være en aktuell kirke, må vi prioritere sammen, sa Astri Olga Tretterud.
Tretterud er seniorrådgiver for diakoni og samfunn ved Tunsberg bispedømmekontor og vertskap for fagsamlingen som hadde kamp for rettferdighet som hovedtema. Temaet utgjør, sammen med nestekjærlighet, inkluderende fellesskap og vern om skaperverket, grunnpilarene i diakoniplanen. Ifølge planen er kirka kalt til å kjempe for rettferdighet og solidaritet sammen med de som er rammet av fattigdom og urett.
– Dette kan gi seg utslag i ulike utfordringer, og denne gangen setter vi fokus på unge og utenforskap, barndomskrenkelser, retten til å utøve sin tro uavhengig av funksjonshemming og eldres rettigheter, sa Tretterud.
En kirke av fattige
Frigjøringsteologien ble et viktig utgangspunkt da diakonene skulle snakke om kamp for rettferdighet. Frigjøringsteologi er en teologisk retning som vokste frem blant politisk radikale kristne i Latin-Amerika fra slutten av 1960-årene. Frigjøringsteologien var kritisk til kirkens tradisjonelle rolle som legitimerende samfunnsinstitusjon i Latin-Amerika, noe som endte med at kirken tok et prinsipielt standpunkt om å stille seg på de fattige side. De var ikke lenger en kirke for, men av fattige. Dette ble sterkt hjulpet frem av diakoniens perspektiv, av de som var til stede på landsbygda midt i fattigdommen og undertrykkelsen.
– Det er store temaer i Bibelen som ikke har fått blomstre slik at vi har lagt merke til dem, handlet på dem og tatt dem på alvor. Misjon var også et tema som var sovende helt til midt på 1800-tallet. Da poppet misjonsorganisasjonene opp, sa Sturla Stålsett som er prest, teolog og professor i diakoni, religion og samfunn ved Menighetsfakultetet. Han var en av flere foredragsholdere på fagsamlingen.
– Noe tilsvarende skjedde med synet på de fattige. I frigjøringsteologien er ikke lenger fattigdom ensbetydende med fromhet, slik det tidligere gjerne ble lest, sa Stålsett.
Jesu programtale
En sentral bibeltekst i frigjøringsteologien er hentet fra Lukas 4, som ofte kalles Jesu programtale:
«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.»
– Jesus bryter forventningene. Evangeliet skulle forkynnes for fattige. Gledesbudskapet tilhørte de som var uten status i samfunnet, de som ble sett på som rammet av Gud, syke, svikere og tollere. Gud kommer inn i historien med en kraft som gjenoppretter det som er brutt. Og Jesu oppdrag er også vårt oppdrag, sa Stålsett.
Ikke nok å lindre
Tunsberg-biskop Jan Otto Myrseth deltok også på samlingen for å snakke om spiritualitet i kampen for rettferdighet. Han holdt frem Jon Sobrino som er en av de sentrale frigjøringsteologene. Sobrino mener at all spiritualitet må komme til rette med at mennesket er del av en historisk virkelighet som det må forholde seg til. Her markeres avstand til vestlig teologi som ifølge Sobrino vil løse konkrete problemer på et ideelt plan, mens frigjøringsteologien krever handling og endring av den historiske virkeligheten.
– Sobrino mener det ikke er tilstrekkelig å drive diakonalt arbeid og lindre og forebygge nød på ulike nivå. I utøvelsen av barmhjertighet må vi konfrontere de som har forårsaket lidelsen, også når disse ikke umiddelbart er synlige, sa Myrseth.
Omvendelse til medfølelse
For å tydeliggjøre dette, henter han fram «dramaets glemte aktører» i historien om den barmhjertige samaritan, nemlig røverne. Sobrino menter at hvis vi skal følge etter Jesus på en troverdig måte, må vi derfor kjempe for rettferdighet.
– Dette innebærer først og fremst omvendelse til medfølelse og til oppdraget overfor de fattige. Kirkens troverdighet står og faller med dette, og deltakelse er det viktigste tegnet på at kirken har tatt standpunkt for de fattige, sa Myrseth.
Han mener vi hele tiden må lete etter hvem som er vår tids fattige og som trenger vår stemme og vårt engasjement.
– Derfra må vi hjelpe dem å overvinne avmakt og hjelpesløshet slik at de blir myndige aktører, sa biskopen.