Ungdomens kirkemøte samler delegater fra alle bispedømmene i Den norske kirke, og fra en rekke organisajsoner, til politisk arbeid gjennom en helg hver høst.Årets Ungdommens kirkemøte ble avholdt fra 8. til 11. oktober på Sundvolden hotell i Hole i Tunsberg bispedømme.
HÅPER AT SAKENE FÅR GJENNOMSLAG
Bleona Johannessen satt i komitéen som arbeidet med saken «Mandat for ungdomsting i bispedømmet,» og gir utrykk for at sakene fra årets UKM må få konsekvenser.
- Jeg syntes alt det vi gjør av politisk arbeid er utrolig viktig. Det er viktig at vi unge får være med å fremme våre stemmer i det store demokratiet. Vi har mange viktige saker og meninger vi brenner for, sier Bleona.
Bjørg Herdis satt i komiteen som arbeidet med saken «Forandringsagenter - en oppfølging av miljø, klima og bærekraft.» Her ble miljøperspektivene fra de store undersøkelsene og toppmøtene tatt ned til et helt konkret nivå for å se på mulighetene til å gjøre mer rundt klima i små og store fellesskap i Den norske kirke.
- I saken snakket vi spesielt om en samling i kirken der en gruppe skal snakke om, og lage seg mål de skal gjennomføre. Det kan være alt fra å gi noen ett kompliment hver dag, å gå en 30 minutters tur hver dag, eller bare det å si noe fint til seg selv i speilet en gang om dagen.
Etter en uke møtes man igjen, forteller om målene ble gjennomført eller ikke, og reflekterer rundt sin egen opplevelse. Dette er noe jeg har lyst til å prøve ut selv, og videreformidle til andre, forteller Bjørg.
STERKT MØTE MED UTØYA
Bare noen kilometer fra Sundvolden hotell ligger Utøya, stedet for terrorhandlingene mot ungdom i AUF 22. juli 2011. Som en del av programmet for UKM hadde Den norske kirkes ungdomsutvalg (DnkU) lagt opp til en samtale med prost Kristin Moen Saxegaard, som var sentral i krisearbeidet i dagene etter terroren, og en utflukt til selve Utøya. Det ble intrykksfulle og sterke møter med vår nære historie.
Bjørg beskriver sitt møte med øya på denne måten:
-Å være på Utøya med UKM deltagere var veldig følsomt, det var tross alt min første gang. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle møte på eller kjenne på av følelser. Jeg har ikke sett filmen eller serien til 22.juli, litt usikker på hvorfor, men kanskje fordi jeg ikke har følt meg helt klar til å se det enda.
Når vi var der var det utrolig fredfylt. Noe av det som ga meg litt glede var å se geiter som gikk rundt og spiste gress. Etter vi hadde i en sti som heter «Kjærlighetsstien» møtte vi på disse igjen og alle ville klappe dem. Vi sto foran kafebygget da vi møtte på dem, og når vi gikk inn dit kjente jeg på ekstremt mye.
Jeg leste tekstmeldinger på tidsplanen på veggen og fant meg selv i å lese en samtale mellom en mor og en datter. Jeg husker den lille svarte teksten under samtalen som fortalte at datteren hadde blitt skutt i det bygget vi sto i, og da kom tårene. Jeg gikk videre og så alle kulehullene, som fikk meg til å gråte enda mer. Da det en som sitter i DnkU som ga meg en klem, og det hjalp meg mye. Videre så fortsatte turen til minnesmerke, og til slutt var det turen hjem.
Det var en utrolig fin opplevelse, men jeg er usikker på om det blir min siste tur, tiden får vise.
Bleona har deltidsjobb på Utøya, men opplevde likevel utflukten med UKM som noe spesielt:
- Det var utrolig stekt å være der, men samtidig utrolig fint og inspirerende. Utøya fremmer et så viktig budskap igjennom å fortelle om ungdomsengasjement, og det å kunne dra dit med UKM gjorde hele opplevelsen utrolig bra.
Kristin Moen Saxegaard, prost på Ringerike, delte sine erfaringer og refleksjoner rundt terroren, og understreker at veien til et nytt liv for de som har mistet noen finnes, men kan være lang.
- Det å se mennesker sakte finne tilbake til et liv etter å ha mistet noen på en så tragisk måte, synes jeg gir håp. Det er ikke nødvendigvis et stort oppstandelseshåp, men et håp om at livet likevel kan være godt.
Kristin hadde med blomster som delegatene kunne legge ved minnesmerket på øya, og avsluttet utflukten med å be Frans av Asissis bønn.
UENIGHETER OG VENNSKAP
Ungdommens kirkemøte jobber aktivit med en kultur hvor man skiller tydelig på sak og person, og etterstreber et høflig og inkluderende språk. Bjørg og Bleona har erfart noe av det samme med Ungdommens bispedømmemøte i Tunsberg, og setter tydeligvis pris på måten ungdomsdelegatene behandler hverandre på.
- Vi tegner oss til innlegg, forteller våre meninger og kanskje vi får noen replikker imot. Men uansett hva som skjer i salen så er vi gode venner på utsiden og imellom slagene, sier Bleona.
- Det beste med UKM må ha vært å møte utrolig mange flotte mennesker! Både kjente ansikt og ukjente. Jeg lærte masse og synes alle hadde så gode vinklinger til sin mening i de forskjellige sakene. Men det beste må ha vært plenum! Det varte gjerne lengre enn satt opp på tidsplan, men det var veldig gøy, avslutter Bjørg.
Både Bleona og Bjørg gir utrykk for at opplevelsen gav mersmak, og håper å få muligheten til å dra på UKM igjen!