Dåp er en feiring av livet

Alle som ønsker å døpe barnet sitt er velkommen i kirken.

Et nytt barn har kommet til jorden. Et nytt familiemedlem. Et skjørt lite menneske med et helt liv og en hel verden foran seg.  

Dåpen er innledningen til et liv som troende. I tidlig kristen tid ble mennesker døpt så snart de erklærte sin tro. Noen ganger ble et helt hus døpt – voksne som barn. I dag er det tradisjon at barnet døpes når det er rundt tre måneder.

– Når du får et barn, får du et lite menneske som du har ansvar for. Et menneske som er helt avhengig av deg. Det er en ganske overveldende opplevelse, forteller prest Camilla Oulie Eskildsen. Selv har hun to barn, og er på vei med den tredje.

– Det å kunne legge barnet i Guds hender er noe jeg tenker er noe veldig godt. En trygghet oppi alt det ukjente, sier presten.

Livet er en gave

For mange handler dåpen om tradisjoner, gode minner, å skape en dag for familien og å ha et punkt i livet som nettopp handler om dét: Livet.

For enten man er troende eller ikke, er livet noe forunderlig. En gave. Noe man kanskje ikke kan sette ord på. Om man tviler eller ikke: Alle er velkommen til dåp, forteller prest Camilla Oulie Eskildsen.

– Det er veldig forskjellige hva man legger i å være kristen. Jeg synes at idet du ønsker å døpe, eller har en tanke om at dette er noe man vil gi barnet, er det mer enn nok, sier hun.

Velkommen til dåp

Vi har lang tradisjon for å døpe barn i Norge. Det gjør dåpen til en høytidelig begivenhet.

Barnet bæres frem, nevnes med navn og er dagens midtpunkt. På denne dagen knyttes et nettverk rundt barnet. Faddere påtar seg ansvar for å følge det opp og lære det om den kristne tro. Menigheten tar imot et nytt medlem. Og samtidig blir barnet også en del av Den norske kirke.

Dåp en samling rundt barnet, med familie, venner og de man har nær. Samtidig som man feirer det nye familiemedlemmet, feirer man også det kristne livet. Gjennom dåpen handler Gud: barnet får Guds frelse. Vannet i døpefonten helles over barnets hode tre ganger: I Faderen, Sønnens og Den hellige ånds navn. Det symboliserer gjenfødelse og et nytt liv som troende.