Regnet strømmer ned og bekker flommer over. Jeg er på elgjakt en dag sent i september og står på post. Etter hvert blir jeg gjennomvåt. Jeg forlater posten og gir meg i vei tilbake til bilen.
Underveis må jeg passere en bekk som flommer over av vann. Med geværet i den ene hånden tar jeg sats for å hoppe over, men det er glatt på kanten så jeg faller bakover og glir ned i bekken. Jeg forsøker å holde hodet over vannet.
Til å begynne med, syns jeg det er veldig kaldt. Jeg prøver å rope om hjelp, men ingen hører meg. Jeg vet ikke hvor lenge jeg ligger der. Tid i en slik situasjon, er vanskelig å vurdere.
Plutselig blir det liksom litt varmere i vannet. Det kjennes som om jeg ligger i et behagelig badekar. Jeg forstår at jeg holder på å miste bevisstheten. Jeg klarer ikke lengre å holde hodet oppe og jeg tar inn vann. Dermed er jeg borte.
Det som skjer videre er at jeg opplever at jeg er på en annen plass hvor det er veldig godt å være. Jeg ser et helt spesielt klart lys og føler at jeg er helt rein i meg selv. Jeg skjønner etter hvert at det er himmelen, jeg er kommet til.
Når jeg tenker på det i ettertid, så er det tre ord som kjennetegner denne opplevelsen: Salighet, glede og fred. Som prest, har jeg preket om himmelen mange ganger, men aldri opplevd noe som dette. Jeg visste at Jesus var sammen med meg, jeg så Ham ikke, men tilværelsen der var helt ubeskrivelig.
Hør det 20 minutters intervjuet her
Tekst og foto: Ove Gundersen