Inventaret i Birkeland kirke

Her er utdrag fra informasjon om Birkeland kirke - kan leses i sin helhet HER

Kirken fra 1878
Kirken ligger på gården Midttuns grunn ved Hardangerveien like sørøst for tettstedet Nesttun. Den ble bygget som et enskipet anlegg med smalere, polygonalt avsluttet kor i øst og tårn i vest. Koret var flankert av små sakristier i sør og nord. Arkitekt var Giovanni Müller, mens entreprenørene Christian Christiansen Gyldenpris, Ivar Rasmussen Fyllingen og Lars Olsen Hougsdal sto for byggingen. Byggmester Askild Aase sto for byggingen av trekonstruksjonene som bl.a. omfattet tårnets øvre deler. Kirken ble innviet 21. november 1878. I 1915−1916 ble kirkerommet ombygget etter planer utarbeidet av arkitekt Gerhard Fischer, og med faren, arkitekt Adolf Fischer, som tilsynshavende for arbeidet. I 1925−1926 ble sakristiene utvidet og tårnet ombygget − igjen etter planer utarbeidet av Gerhard Fischer, men denne gang med bygningsjef Erling Ross som tilsynshavende. Byggmester John Sletten sto for arbeidet. Kirkerommet ble ombygget enda en gang i 1960−61 under ledelse av arkitekt Øistein Nestaas.

Ved samme anledning ble nordre sakristi utvidet mot nord til et kapell.

Bygningen
Kirken er murt opp av småfallen bruddstein (gneis) som utvendig er pusset og malt. Innvendig ble pussen i 1960−61 erstattet av et lag «hvit maling med kalk-virkning» som tillater murverkstrukturen å tre frem. Korets og skipets langmurer har utvendig en kraftig, profilert gesims, men er ellers uten artikulerende ledd. Skipet har fem par spissbuede vinduer, mens koret har to vinduer i apsis. I 1960−1961 ble skipets vinduer innsnevret noe ved påfôringer samtidig som det ble lagt sålbenker av skiferheller i vindusbunnene. I koret ble vindusnisjene forlenget nedad og avsluttet med vannrette, alterbordliknende sålbenksheller.

Kirkens hovedinngang er vestinngangen i tårnet. Den er utformet som en spissbuet portal som trapper ut i tre trinn. Mellom kor og skip står en vid, rundbuet korbue med profilerte vederlagsteiner. Døråpningene mellom kor og sakristier har flate buer murt i naturstein. Døråpningen mellom skip og tårnfot er rektangulær.

Opprinnelig hadde skip og kor høye tønnehvelvede bordhimlinger som hvilte på murkronene. Ved ombyggingen i 1915−1916 ble himlingene senket så de fikk sitt vederlagsnivå i samme høyde som vindusbuene. I 1960−1961 ble himlingen i skipet fjernet. I steden ble sperrene underkledd med liggende panelingsbord opp til hanebjelkene som er synlige. Over hanebjelkene er montert en lysreflekterende platehimling som bæres av langsgående bjelker. Koret har sprengverkstakstol med synlige sperrer, saksesperrer og hanebjelker. Alle tak er tekket med diagonalt lagte ruteheller.

Kirken hadde opprinnelig tregulv som i koret lå to trinn høyere enn i skipet. I 1960−1961 fikk koret parkettgulv som ble trukket noe frem foran korbuen. Giovanni Müllers grunnmurte tårn var mot vest forsterket med to brede hjørnelisener som øverst løp over i spissbuede innramninger av tårnets doble lydglugger i nord-, syd- og vestmuren. Mellometasjen hadde sirkelrunde vinduer, og sokkeletasjen spissbuede vinduer i sør og nord, samt den spissbuede portalen i vest − alle med trekantoverdekninger. Den murte del av tårnet var øverst avsluttet med fire spissgavler. Over disse reiste seg en inntrukket, åttekantet lanternin av tre, kronet av en høy åttekantet hjelm. I 1925−1926 ble vinduenes og vestportalens overdekninger, tårnmurenes spissgavler og lanterninen revet. Tårnet ble forhøyet noe og fikk en kraftig, utkragende gesims og en slank, åttekantet, koppertekket hjelm som nederst knekker firsidig ut over tårnmurene. Overgangen fra åttekant til firkant er markert av en vulst nederst på hjelmen.

Kirkens sakristier var opprinnelig svært små og avdekket med pulttak som var avvalmet mot øst. I 1925−1926 ble de utvidet og fikk regulære saltak med gavler mot nord og syd. I 1960−1961 ble nordre sakristi forlenget nordover. Begge sakristier er tekket med ruteheller.

Kirken har i dag ca. 400 sitteplasser.

Interiør
De to istandsettingene i 1915−16 og 1960−61 endret interiøret vesentlig. Opprinnelig var kirken svært spartansk utstyrt med hvitpussede vegger og lyse bordhimlinger i kor og skip. I koret sto en høy, nygotisk altertavle, ved søndre korbuevange sto prekestolen og i vest et orgelgalleri. Benkene i kirkerommet var åpne med skrå vanger. Ved arbeidet i 1915−16 fikk skip og kor brystpanel. I koråpningen dannet forlengelsen av skipets brystpanel et korskille i form av en lav brystning. Skipet fikk nye benker og det gamle vestgalleriet ble revet og erstattet av et galleri i to etasjer. På øvre galleri ble kirkens nye orgel anbragt. Skipet fikk fargede blyglassvinduer, og korvinduene glassmalerier av Wold-Torne (se nedenfor). For øvrig ble kirken malt innvendig. Korbue, vindussmyger, vegger og galleribrystninger fikk malte dekorasjoner med «taktfuld anvendelse av gammel kirkeornamentik, national i mønstre og farver», alt etter anvisning fra arkitekt Fischer.

Etter istandsettingen i 1961 har kirken fått et nytt bordalter. Ny døpefont er plassert på korets nordside. En ny prekestol står i skipets sørøstre hjørne med oppgang fra korbuevangen. Nytt orgelgalleri i vest. Fra 1889 ble kirken oppvarmet av store rundovner for koks.

Inventar

Alter
Nåværende alter fra 1961 er utformet som et bordalter båret av teglmurt, upusset fot. Altertavle i form av maleri med smal, spissbuet ramme som henger på korapsidens østmur over alteret. Tidligere var maleriet del av en nygotisk altertavle kronet av en spiss vimperg med kors. Maleriet fremstiller oppstandelsen og er malt av Anders Askevold 1879. Bildet er en replikk av et altertavlemaleri fra Kaupanger kirke, Sogn, malt av Askevold i Paris 1865. Jesus er fremstilt svevende. I forgrunnen en sovende soldat og en soldat med hellebard og hjelm som bøyer seg frem og ser opp mot Jesusskikkelsen. I bakgrunnen en engel som holder den kantstilte gravsteinen. Lys, blålig himmel i kontrast mot mørkere grågul fjellside. Jesus har hvitt lendeklede og hvitt flagrende gravlin over høyre skulder. Engelen har grønn kjortel, mens soldatene har blanke rustninger og røde kapper.

Alterring
Alterring fra 1961. Buet front, rette sidepartier. Bred knelepute trukket med grønn fløyel. Bred, flat håndlist med plass til særkalker. Tynne smijerns sprosser prydet med gjennombrutte firbladsroser.

Døpefont
Døpefonten som var i bruk frem til 1961, står i nordre sakristi. Den er av tre og har åttekantet, profilert fot og åttekantet skaft med gotiserende dekor i form av pålagte tynne hjørnesøyler som bærer grindverksbuer. Selve kummen er åttesidet, rettvegget med hull for dåpsfat. Sidene er dekorert med hengverk med trepassbuer som nå er skjult av fløyelsstoff med frynser. H. 87 cm. Diam. kum 49 cm.

Døpefonten fra 1961 har en åttesidet, rettvegget sylinder med grunn, rund fordypning for dåpsfat. Bunnen i fordypningen er prydet med stilisert due. Fonten er satt sammen av keramiske fliser. Den står på fot av oppmurte, upussede teglstein. Diam. font 53 cm.

Prekestol
Kirkens opprinnelige prekestol† var en enkel, åttekantet stol i ramverkskonstruksjon. Den hadde hvelvet bunn og ble båret av en pilar. Den nåværende prekestol er fra 1961. Den er åttekantet med fem sider som består av et nedre smalfelt, storfelt og fremskytende håndlist. Feltene er utført i ramverk/fyllingskonstruksjon og staffert i sort, grått, mørkt grønt og brunrødt. Oppgang i form av teglmurt trapp med trinn av sorte heller. Smijerns rekkverk med kvadratiske felt som omskriver kors i sirkler og firbladsroser. Stolen bæres av teglmurt fot tilsvarende foten som bærer alterbordet og døpefonten.

Lesepult. Ny, enkel, trefarget.

Benk
Benk i koret. «Brudebenk» (brugdebenk) av furu med rette, fint utskårne vanger og konturskårne ryggbrett, sarger og bindingsbrett. Mellom nedre og øvre ryggbrett er det et åpent mellomrom hvor det er innsatt en rekke flate balusterkonturerte spiler. To tilsvarende spiler er satt inn mellom sarger og bindingsbrett både i fronten og på benkens bakside. Øvre ryggbrett har innskåret innskrift MMS 1669. Alle sidekanter har høvelprofiler av 1600-talls type. H. 124 cm. L. 196 cm. Dybde: 31 cm. Benken står ved korets nordmur øst for inngangen til nordre sakristi.

Galleri
Kirken hadde opprinnelig et enkelt orgelgalleri som i 1915−16 ble avløst av et galleri i to etasjer med fremskutt midtparti og lukkede brystninger. Nåværende orgelgalleri er et enkelt vestgalleri i skipets fulle bredde. Det har lukket brystning med arkademotiv, bortsett fra midtfeltet hvor orgelets ryggpositiv ble plassert i 1961.

Orgel
Kirkens første orgel ble anskaffet i 1885. Det var bygget av Claus Jensen og hadde fem stemmer fordelt på ett manual uten pedal. Det ble solgt til Samnanger kirke da Birkeland kirke i 1916 fikk nytt orgel bygget av Olsen & Jørgensen, Kristiania. Det nye orgelet var på 18 stemmer med to manualer og pedal. Orgelet fra 1916 ble i 1962 avløst av et orgel fra Werner Bosch, Kassel i Vest-Tyskland. Det har 29 stemmer fordelt på hovedverk, brystverk, ryggpositiv og pedal. Spilletrakturen er mekanisk. Prospektet er enkelt, moderne med symmetrisk plasserte piper. Det gamle orgelet ble solgt til Fusa kirke.

Lenke til Norges kirker

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på "Oppdater samtykke". Evt. klikk på "Godta alle cookies" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"