Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Preken Kristi Himmelfartsdag

Prest Anette-Emilie Gangstø har skrevet preken "Hvor er vi på vei", på Kristi Himmelfartsdag. Den kan du lese her.

«Hvor er vi på vei?»

Da jeg vokste opp var Kristi himmelfartsdag en slags fridag og helligdag uten gudstjeneste. Jeg kunne sove lenge og hadde på en måte fri fra ansvar og ingen planer. Det var deilig med en slik ekstra fridag. Jeg var ikke så opptatt av denne helligdagen, når selve dagen var der. Men innholdet i Kristi himmelfartsdag var jevnlig med meg i det daglige. Så mye at det den dag i dag gjennomsyrer det håp og den tro jeg forkynner, det gode evangelium.

På 17.mai for noen dager siden, fortalte jeg at jeg i disse dager funderer på de store linjer. Det gjør jeg nok også i møte med denne helligdagen.

Siden kirkemøte i Nikea i år 325 har vi feiret Jesu fødselsdag den 25. (24) desember. Vi feirer at Gud ble menneske på jorden og kom for å frelse oss gjennom sitt liv og sin død. Denne feiringen fortsetter gjennom vår kraftfulle, nærværende og årlige påskehøytid. Da Jesus frelste oss gjennom sin lidelse, død og oppstandelse. En nærværende Jesus, en mektig Guds sønn, en oppstått Kristus.

Så kommer denne lille, men store dagen mellom påske og pinse. Denne dagen som berører flere tema som har enorm betydning for oss i vår hverdag. For i selve navnet på dagen, settes det fokus på at Jesus har dratt hjem til Gud, og satt seg ved Faderens høyre hånd. Vi som står igjen, venter på selv å komme hjem til himmelen hos Gud, sammen med Jesus. Vi venter fortsatt på Jesu andre komme, og inntil da forkynner vi Ordet om Jesus Kristus der vi lever våre liv.

Selve dagen, Kristi himmelfartsdag som vi leser om i Markus 16, 19-20 og Apgj. 1: 1-14 viser oss at Jesus Kristus kom oss nær. Egentlig det motsatte enn det vi tilsynelatende leser, nemlig at Jesus Kristus dro hjem til Gud, og at vi står tilbake i påvente av hans gjenkomst. Kristi himmelfart er istedenfor en ny begynnelse. Den er avgjørende for oss fordi hvis Kristus ikke hadde steget opp ville Jesu nærvær forblitt lokalt hos disiplene. Da ville det ikke vært mulig å prate om en nærværende Kristus i dag. Da ville det ikke vært mulig å prate om en universell, tilstedeværende Kristus.

Dette at Kristus sitter ved Guds høyre hånd muliggjør Jesu nærvær hos oss i dag, gjennom Den hellige ånd. Kraften fra det høye som disiplene skulle vente på for å motta, slik at de kunne bli vitner for han. Og Ånden kom på pinsedag, som vi skal feire om ti dager.

Disse to sidene ved vår tro, at vi bærer med oss håpet om evigheten, hjemme hos Gud, og at Jesus er nærværende tilstede hos oss her i dag, er to sentrale sider ved troen. De nærer vår tro i hverdagen, i det ulike landskap vi vandrer imens vi fortsatt er her på jorden.

Jeg har fundert endel på spesielt dette med håpet om himmelen de siste årene. Hvorfor sies det så lite om det i dag? Er det vårt samfunnskritiske forhold til «sannheten om himmelen», og at vi ikke kan vite det med sikkerhet i vitenskapelig forskningsbasert fundament som gjør oss vage og setter lite fokus på det? Har vi mistet frimodigheten eller har vi mistet den trygge troen og håpet på himmelen, stedet som er uten gråt, uten sorg og uten smerte. Der vi skal være sammen med Herren for alltid?

Både som prest og som tidligere sosionom og miljøterapeut har jeg møtt mange mennesker i kriser og i lidelser. Jeg bærer som menneske også med meg mine egne erfaringer av lidelse på ulikt vis. En av de tingene som jeg ser berører mennesker i disse situasjoner, er nettopp den nærværende Kristus midt i og gjennom lidelser med sitt håp, sin trøst, sin styrke og sine gode råd. Samt at det er lengselen etter evigheten som Gud selv har lagt ned i menneskenes hjerte, som styrker og gir mennesker mening og håp.

Mange har nok tenkt «En dag skal all smerte være bort, da skal jeg være hjemme hos Jesus» både som en flukt og en tilflukt i de smerter de befinner seg i. En flukt fra dagens brutale virkelighet, og et sterkt håp og ønske om at det vonde en dag skal ta slutt, kanskje så sterkt at en flykter fra den virkelighet som her er nå.

Vi som kirke kan være frimodig med å gi menneskene håpet om Himmelen der framme, og håpet om Jesus som nærværende her og nå. Begge deler trengs gjennom det livet vi har her på jorden. Vi er ikke bare frelst fra synden og blitt Guds barn, vi er også frelst til evigheten sammen med Gud, da døden ikke finnes med, heller ikke sorg, skrik og smerte.

Når dette virkelig går opp for oss i dypet av vårt hjerte, da er det ikke rart at lovsangen finner sted. At bønnen løftes opp i tro. Noe som preger salmene vi synger denne torsdagen. Vi ber til han som hører oss og lovsynger Jesus som kongen som har seiret og vunnet menneskene tilbake til Gud. Vi tar del i lovsangen som har funnet sted hos de troende som har gått foran oss, de vi med troen kan skimte ved den usynlige alterring i mange av våre kirker.

Her er både en bønnesalme og en lovsang fra vår salmebok:


Salme 222

Kristus, konge du regjerer, all vår styrke er fra deg!

Jomfrusønn som triumferer, lydig gikk du korsets vei.

Med ditt offer vant du seier, mørkets makter måtte fly.

Vis oss hvilket håp vi eier, gjør din kirke sterk og ny!

Herre se til oss her nede, fri ditt folk fra syndens makt!

Med din nåde vær til stede, kall oss ut til hellig vakt.

Gjør oss skikket til å virke for din sak i bygd og by.

Fyll med ånd og kraft din kirke, gjør den atter sterk og ny!

Herre, du har gitt oss evner, rike gaver ved din Ånd!

Styr oss så vi ikke stevner ut av kurs på egen hånd.

Led oss så vi ydmykt bærer korsets skjensel, verdens ry.

Mester, vær vår store lærer gjør din kirke sterk og ny.

Herre, vi er ennå unge, kalt til vitner for din sak.

Får vi byrder som er tunge, styrk vår rygg og hold den rak.

Jesus, la oss være rede når du kommer i din sky.

Gi din kirke mot og glede, gjør den atter sterk og ny!


Salme 217

Vi fryder oss av hjertens grunn
og jubler høyt i denne stund!
På tronen sitter nå Guds Sønn!
I himmelen hører han vår bønn!

Se, ved Guds høyre sitter han
som levde her, vår frelser sann.
I himmel og på jord all makt
skal være Sønnen underlagt.

Men han som så opphøyet er,
vil alltid være hos oss her.
Og hva oss enn skal komme på,
hans trøst og seier skal vi få.

Ja, himlen hører oss nå til, ved deg,
Guds Sønn, vår broder mild!
Kom, led oss gjennom jordens dal
til lovsang i din himmelsal!

Vær lovet, Fader, Sønn og Ånd!
Forén oss du i troens bånd!
O Gud, din pris i himlens kor
skal høres overalt på jord.

Amen, Amen, Amen.


Kontaktinformasjon for Fana og Ytrebygda kirker

Besøksadresse:


Fana kirke
Fanaveien 320
5244 Fana


Ytrebygda kirke
Skagevegen 7
5258 Blomsterdalen

Postadresse:
Fana sokn
Fanaveien 320
5244 Fana

Tlf: 55 59 32 51

Telefontid 9-15 man-fre, stengt lør-søn

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"