GRATULERER JOHANNES! Du er årets vinner av vår Lego-påske konkurranse og blir kontaktet av oss!
Tusentakk til alle dere andre som har sendt inn fantastisk flotte og kreative lego- fremstillinger av påskeuken, vi er helt overveldet over responsen. Bildene deres vil vi forsøke å dele ved ulike anledninger her på nettsiden og på Facebook, så følg gjerne med! Sammen med dere har vi latt oss inspirere og kost oss skikkelig med å bygge lego! Tusen takk for at dere delte påsken med oss!
Her kan du se billedserien til Johannes
DETTE VAR KONKURRANSEN:
Er du kreativ og glad i å bygge lego?
Da ønsker vi gjerne ditt bidrag til årets legopåske!
Vi ønsker oss en legofremstilling av påskeevangeliet som inneholder følgende:
Palmesøndag, Skjærtorsdag, Langfredag og Påskedag
Vær gjerne litt kreativ om du ikke har akkurat den klossen eller figuren som du tror ville være best, da er vi gjerne heldige og får bilder av noen artige kreasjoner- og det er gøy!
Frem til og med påskeuken; vil vi legge ut historier fra bibelen og betraktninger om påsken, så følg med på siden her eller på vår Facebook side Fridalen menighet.
Ta bilde av ditt bidrag og send innen 5.april klokken 12.00 til ko684@kirken.no
Husk å skrive på navnet ditt og alderen din, adresse og telefonnummer eller epostadresse.
Vinnerbidraget som vinner et flott sett med lego, presenteres 5. april kl 1500 og premien sendes i posten eller hentes i Fridalen kirke.
Lykke til !
(Legopåske oppdatering 26.03)
PALMESØNDAG:
Påsken er den viktigste og eldste kristne høytiden og feires til minne om Jesu oppstandelse fra de døde.
Påsken er et drama på liv og død som utspiller seg over flere dager: Palmesøndag rir Jesus inn i Jerusalem og hylles som konge. Skjærtorsdag spiser han sammen med disiplene for siste gang og innstifter nattverden. Langfredag blir han korsfestet på Golgata og dør. Påskedag står han opp fra de døde og 2. påskedag fortelles det blant annet om hvordan han møter to disipler på veien til Emmaus og snur opp-ned på deres liv slik at de omvender seg.
Påske i Det gamle testamentet
Påske kommer fra det hebraiske ordet pesach som betyr ”å gå forbi”. Derfor kalles den jødiske påsken også ”passover” på engelsk.
I Det gamle testamentet er påsken en fest som hvert år feires til minne om at Moses førte israelittene ut av fangenskapet i Egypt. I 2. Mosebok kap. 5. kan vi lese om den egyptiske farao som ikke ville la israelittene forlate landet. Derfor sendte Gud ti plager over det egyptiske folket. Den tiende plagen innebar at Gud sendte en dødsengel gjennom gatene som drepte alle landets førstefødte sønner. Gud hadde forut for dette advart israelittene gjennom Moses. De slaktet et lam og blodet fra lammet strøk de på dørstolpene og dørbjelken på huset. De husene som hadde blod på dørene gikk Herrens engel forbi, derav pesach: At døden gikk forbi husene. Farao ga seg, og Moses samlet israelittene og førte dem gjennom Rødehavet og ørkenen, men det er en annen historie.
Derfor leser vi i Det gamle testamentet at den jødiske påsken skal feires til minne om denne flukten, og at påskemåltiden derfor skal spises stående og i hast. I tillegg til lammet spiser man usyret brød, brød bakt uten gjær, til minne om at forfedrene i Egypt ikke hadde tid til å bake hevet brød. Påsken kalles derfor også høytiden med usyret brød i både Det gamle testamentet og i evangeliene.
Påske i Det nye testamentet
I Det nye testamentet feirer Jesus og disiplene påske på samme måte som alle andre jøder - sin siste påske feirer Jesus i Jerusalem. Han spiser påskelammet sammen med disiplene sine, blir henrettet, men står opp fra graven. Derfor blir påsken også den viktigste kristne høytid. Dette kan du lese mer om i Påskefortellingen som gjengis i alle de fire evangeliene.
Påsken finnes altså både i en jødisk og i en kristen sammenheng, og selv om de handler om forskjellige ting og feires på ulike måter, kan ordet pesach - å gå forbi - også hjelpe oss til å forstå hva den kristne påske betyr: Jesu blod på korset betyr nemlig at døden også går forbi vår dør, på samme måte som lammets blod betydde at dødsengelen gikk forbi israelittenes dører i det gamle Egypt.
(Legopåske oppdatering 29.mars)
SKJÆRTORSDAG
Skjærtorsdag er kvelden før Jesus blir henrettet. Da spiser han sitt siste måltid, påskemåltidet sammen med disiplene sine.
Jesu avskjed med disiplene er intim. Den skjer på to måter, ved at han vasker deres føtter og spiser påskelammet sammen med dem.
"Skjær" betyr "ren", og ifølge Johannesevangeliet var det nemlig på skjærtorsdag at Jesus vasket disiplenes føtter.
Jesus sier til disiplene: "Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide" (Luk 22, 15).
Måltidet Jesus spiste sammen med disiplene, var antagelig det jødiske påskemåltidet, en gledesfest til minne om da israelittenes ble fri fra det egyptiske slaveriet. Dette måltidet har et helt bestemt ritual. All maten som er med, skal minne om bestemte hendelser. I rammen av dette måltidet innstiftet Jesus nattverden. Han sa at han i nattverdens brød og vin ville møte sine venner og gi tilgivelse for all synd.I Lukas evangeliet 22,19-20, ber han disiplene drikke og spise for å huske ham-altså holde fast ved det han har lært dem.Etter at nattverdsmåltidet var slutt, tok Jesus med seg disiplene til Getsemane. Der gikk han for seg selv og ba til Gud mens han kjempet kampen mot dødsangsten. I mellomtiden hadde Judas inngått avtalen om å forråde Jesus.
(Legopåskeoppdatering 1.april)
Dette er ved siden av påskedagen den mest dramatiske dagen i kirkeåret. Da markerer kirken at Jesus led og ble korsfestet.
Langfredag er korsets dag: «Det er fullbrakt!»
Når Jesus dør skjelver jorden og soldaten som vokter korset sier: "Sannelig, han var Guds Sønn!".
De tok Jesu kropp ned fra korset og svøpte den i linklede.
Så la de Jesu kropp i en grav i nærheten.
Les langfredag-beretningen i Markusevangeliet(kapittel 14 og 15)
En ny skikk som er synlig i offentligheten er korsvandringer, som foregår i flere av de større byene.
Helt til for få år siden var Langfredag en stille dag i samfunnet som helhet. Betegnelsen stille uke, kommer av at kirkeklokkene enten tiet helt i denne tiden, eller at kolven (pendelen inni klokka) ble pakket inn i tøy, slik at klokkeklangen ble svært dempet.
Etter Langfredag kommer Påskeaften som er en «tom» dag i kirkeåret. På Påskeaften ligger Jesus i graven, alt er dødt og stille og venter på det som skal skje på Påskedagen.
Gudstjenestene på Langfredag er gjerne preget av lengre lesninger fra Bibelens fortellinger om Jesu lidelse og død. Lysene på alteret er ikke tent.
(Legopåske oppdatering Påskedag)
PÅSKEDAG
Oppstandelsen er grunnfortellingen som den kristne kirke samles om gjennom hele kirkeåret: «Livet vant, dets navn er Jesus!» I gudstjenestene lovsynges Gud, vår skaper, frigjører og livgiver: Hallelu-jah! (hebraisk: lovsyng Herren!). Uten oppstandelsen ville det ikke vært noen kristendom.
Hvordan hilser vi hverandre i påsketiden? «God påske!» kan vi faktisk si helt til pinse, for påsketiden varer helt fra påskedag til pinse. I denne tiden danner gudstjenestenes tekster, bønner, salmer og liturgi en fargerik bukett av glede, forvirring, håp og trøst. Den oppstandne møter oss med ord om fred, slik han møtte disiplene: «Mens de snakket sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» (Luk 24,36)
Ordet påske kommer av det hebraiske pesach, gå forbi. Ordet brukes i 2. Mosebok kapittel 12, vers 13, hvor Gud forkynner for Israelsfolket at døden ikke skal ramme de hus som har lammets blod støket på døren. Dette er den store fortellingen om Israelsfolkets befrielse og utgang fra slaveriet i Egypt, som er jødenes påskefeiring (gresk: exodos, utgang). Den kristne kirke tolker Jesu oppstandelse som den nye påsken. Vi går fri fordi livet vant da Jesus oppsto påskedag.
For de første kristne, som for oss, er påsketiden et overveldende møte med Jesus som den oppstandne Kristus. Det er en tid full av jubel og trosvisshet, men også en tid for spørsmål og tvil. Teksten om Tomas som forlangte å kjenne på Jesu sårmerker, understreker tvilen (Joh 20, 24-29).