Advent betyr komme. Det handler om Jesus som kom den gang. Den hendelsen i verdenshistorien som markerer starten på vår tidsregning. Vi sier før og etter Kristus. Jesus som kom.
Advent handler også om han som kommer nå. Til oss. I dag. Herren er nær, heter det i Filipperbrevet i det fjerde kapittelet.
Til sist handler advent også om han som skal komme. "Ja, jeg kommer snart", sier Jesus i det siste kapittelet i åpenbaringsboken. Og kirken, det vil si alle døpte og troende som bekjenner troen på Jesus svarer: "Amen" - det betyr: "sannelig" eller "det skje". Det er noe som står fast. "Kom, Herre Jesus."
Teksten fra det 21. kapittelet i Lukasevangeliet, som leses denne 2. søndag i adventstiden, dreier seg om denne siste betydningen. Det dreier seg om han, Jesus, Menneskesønnen, som skal komme. Om hans gjenkomst.
Se på fikentreet og alle andre trær, sier Jesus. Når de springer ut er sommeren nær. På samme måte skal vi vite dette: Når mange tegn i tiden peker på Jesu snarlige gjenkomst, da er Guds rike nær.
Teksten avsluttes med en oppfordring og en advarsel fra Herren. Vi oppfordres til å være på vakt. Til å våke. Følge med og være oppmerksomme.
Samtidig advares vi mot å la hjertet bli sløvet av det i livet som kan skygge for han som skal komme.
Salme 508 i salmeboken handler om denne oppfordring til oss om å være våken og oppmerksom. Ja, salmen er et uttrykk for den lengselsfulle venting på han som snart skal komme. La det være vår adventssalme dette året. Det første verset og omkvedet går slik:
I den stille, klare morgen,
som når dagen travlest er,
og ved soleglad med kveldens milde vind,
i den tause midnattstime,
og ved månens bleke skjær,
jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.
Se, han kommer! Jesus kommer!
Fikentreet varsler sommer,
vår forløsnings time kommer!
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.
Tekst: Eystein Wiig. Foto: Steve Norris fra Pixabay.