Andakt uke 48 2019
Vi nærmer oss adventstiden. En tid som er fylt med forventninger og håp. I Johannes evangelium kapitel 14 vers 3 kan vi lese om at Jesus vil en gang komme tilbake. Når det skjer skal det vise seg at han ikke bare kom til verden som et lite menneskebarn, akkurat som alle oss andre som er kommet til denne verden som små menneskebarn. Det lille barn i Betlehem var en helt annen, også.
Neste gang kommer han for å virkeliggjøre håpet og drømmene, for alle som har valgt Jesus som sin frelser.
Når vi aner at det er Gud som har æren for det fantastiske skaperverket vi har rundt oss, og det fantastiske skaperverket som heter menneske, alle de tusen tingene som skal fungere for at jeg skal kunne stå her og være menneske, og for at du skal kunne sitte der og være menneske, - når vi aner at det er Gud som skal ha æren for det, da er det mye som faller på plass i tilværelsen. Da kan vi møte Gud og hverandre på en annen måte, og glede oss til at Jesus kommer tilbake og rydder bort alle misforståelser.
Det å vente Jesus kan bli en god livsstil. Noe av denne livsstilen er at hver gang vi ber Fadervår, ber vi om at Gud må forlate oss vår synd og skyldnere. Og da tilgir Gud. I dette ligger det en erkjennelse om vår egne synd og en hjelp til å tro syndenes forlatelse. Da er våre synder ikke lengre hos oss, men på korset. Det kors som Jesus ble naglet fast til på Langfredag. Dette er en hjelp til å kjenne at Jesus er velkommen tilbake.
Det gjelder å holde fast ved Jesu ord: "Du har liten kraft," sa Jesus til menigheten i Filadelfia (3,8), "men du har holdt fast ved min ord." Det må bli en lidenskap for oss å holde fast ved Jesu ord.
Les gjerne: Johannes evangelium kapitel 14 vers 3
Syng gjerne: Nå tenner vi det første lys nr. 19 (nye salmeboken)