Andakt uke 8 2020
Dere kan glede dere for i dag innleder vi Fastetiden. Da jeg var barn forbandt jeg denne tiden med fastelavnsbollene, med syltetøy og rikelig med krem. Lagde fastelavnsris på skolen, tok det med hjem. Jeg passet på at risbunten fikk vann hver dag. Jeg hadde nemlig lagt merke til at etter hvert så dannet det seg noen grønne knopper på riset. Var jeg heldig så begynte knoppene å spire.
Lite visste jeg at for våre forfedre var fasteriset et vårtegn og fruktbarhetsritual. Fasteriset ble for folk gjennom historien et symbol på livet, kjærligheten, fellesskap og glede.
Apostelen Paulus gir oss i 1. Korinterbrev kapitel 13 versene 1 – 7 et bilde av Guds kjærlighet, kjærligheten som ofrer alt, tror alt og håper alt.
Slik Paulus beskriver kjærligheten er den som et kjærlighetsforhold mellom Gud og menneske. Den bekrefter oss selv i det daglige møtet med Gud og vår neste. Det er på denne måten at evnen til gi og til å ta imot kjærlighet utvikles og styrkes.
Den sanne kjærlighet sier; «du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av all din forstand og av all din kraft, og din neste som deg selv». Her ligger det en viktig beskjed til oss alle. Vi skal også elske oss selv, for det å elske seg selv er en forutsetning for å kunne elske vår neste. Slik blir ikke kjærligheten selvutslettende, men selvutgivendende.
Fastelavn er den gleden som fører oss inn i samvær med Jesus Kristus. Vi kan respondere på dette samværet med Jesus ved å legge vekt på den menneskelige gleden og festlige fellesskapet.
Dette kan skje i hjemmet, i familien, i naboskapet, med vennene – og aller helst med en fremmed ved vårt bord. Men for å få det til må vi være villige til å risikere noe. Vi må våge å rekke hånden ut til en annen og driste oss til åpenhet og vennskap. Være villige til å dele, ikke bare en fastelavnsbolle i et hus som er pyntet med fastelavnsris, men selve gleden, den dype fryden og tilfredsheten over å være mennesker og ha evne til fellesskap med andre.
Gud gir sin kjærlighet til oss uten at vi fortjener det. Ut av kjærligheten springer alt annet liv og gir alt annet mening og strekker seg alltid mot våre medmennesker. Finner vi denne kjærligheten, da har vi funnet det viktigste av alt. Muligens skal vi våge å stille oss selv spørsmålet; hva kan jeg gi fra meg for å komme nærmere Gud og bli tatt inn i hans kjærlighet?
Les gjerne: 1. Korinterbrev kapitel 13 versene 1 – 7
Syng gjerne: Deg å få skode nr. 482 (nye salmeboken)