Kommende søndag er det Bots - og Bønnedag, en dag som skal være til hjelp for Guds folk. Den enkelte kan stanse opp, tenke igjennom hvordan en har det med Herren. Jesus sin fortelling om tolleren og fariseeren handler om innsikt i egen synd, og evnen til forsiktig formulere ordene «være meg synder nådig». Det er frelsen det dreier seg om. Fariseeren representerte nok datidens ypperste fromhet, noe viste han i sin gjerning. Med rak rygg og et overmodig sinn gikk han flere ganger for dagen inn i templet og ba. Uten blygsel fortalte han Gud hvor flink han var. Det var ikke noe Gud burde klandre han for. Kanskje denne fariseeren var blitt dus med Gud, så dus at Gud ikke slapp til.
Til å begynne med så er fariseeren på riktig vei i sin samtale med når han sier «jeg takker deg Gud». Dette er riktige ord, men så tar overmotet over, i det han sammenligner seg med andre og kjenner seg trygg. Han bruker andre som målestokk. Muligens har vi et visst slektskap med fariseeren? Sammenlignet med den eller den så kan vi kanskje i egne øyner komme godt ut av. Men så er det dette da at vi skal fremfor Gud, og der er vi aleine og kan ikke se oss til siden. Gud kjenner hjertene våre og ser alt. Og da nytter det ikke å sammenligne oss med andre.
Litt bortenfor fariseeren sto en toller. Kanskje mer sporadisk, eller kanskje nesten aldri var tolleren i templet. Kanskje hadde det skjedd noe som vekket ham. Han ba, men med bøyet nakke. Forsiktig formulerte han en bønn om at Gud måtte være han nådig. Han lar Gud være Gud, som den barmhjertige. Han prøver ikke å fikse på noe. Og Jesus står foran tolleren, og ber ham løfte blikket, og se på sin frelser. Og se at hver enkelt synd han skammer seg over, har fått den behandling de fortjener. De er naglet til korset. De er ikke bortforklart eller glemt, - de er naglet til korset. Og Jesu venter bare på et blikk. “Vil du holde fast i syndene dine, eller vil du la dem henge fast på korset?”
Les gjerne: Lukas evangelium kapitel 18 versene 9 -14 Syng gjerne: 86 Navnet Jesus (nye salmeboken)