Kanskje begynner kjedsomheten å sette inn for noen, kanskje er det noen som koser seg med freden og roen. Vi mennesker er ulike og opplever kriser forskjellig. Men en viss uroen for fremtiden preger kanskje mange av oss? Nå nærmer vi oss Jesu største krise, men også hans største seier. Vi lever i en dramatisk pandemi-tid og nå går vi inn i den dramatiske påskeuken. På søndag er det palmesøndag. Dagen som innleder påskehøytiden.
Men først, en hilsen fra Bjørn kantor, organisten vår:
For en organist er denne tiden vi er i nå veldig spesiell. Når det ikke er noen gudstjenester, er det flere som velger å bruke digitale media til å spre litt musikk. Jeg har valgt å lage en video med et orgelverk jeg er veldig glad i. Den vil bli lagt ut på facebooksiden vår, https://www.facebook.com/www.saelenmenighet.no og hjemmesiden kirken.no/saelen i løpet av helga. Det jeg spiller er et verk som heter Pastorale, en slags naturstemning av Johann S Bach. Derfor har jeg valgt å legge litt naturbilder inn på videoen. Men det er også bilder både utenpå og inni kirken vår, og for dem som savner både lyden av orgelet og den flotte kirken vår, blir dette et hyggelig lite gjensyn. Jeg planlegger også å lage flere videoer med orgelmusikk fra Sælen utover i påsken. Det er bare å følge med på facebook og hjemmesiden for å holde seg oppdatert.
Evangelieteksten for palmesøndag er hentet fra Johannesevangeliet:
12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem.13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! 14 Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: 15 Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer ridende på en eselfole.
16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. 17 Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det.18 Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet.19 Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden.21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.»22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus.23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. (Joh 12,12-24)
Bønn Hellige Gud, himmelske Far, vi takker deg for at du har gjort oss til de vi er, og vi takker deg for at du kom til jorden for å gjøre oss mer lik deg. Vi takker deg for at du vandrer forsoningens vei. Takk for palmesøndag og starten på påskeunderet. Åpne ditt hellige ord for oss slik at hver og en av oss hører det vi trenger å høre for å bli mer lik deg. I Jesu navn, amen.
Preken
Kan du se det for deg? Kan du se for deg eselet med de store ørene som står rett opp? Kan du se for deg hvordan det lunter av gårde med Jesus sittende på tvers over ryggen? Kanskje føttene til Jesus dingler litt? Kanskje de sleper ned i bakken og virvler opp litt støv? Kan du se for deg menneskene som roper «Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, han som er Israels konge!» Kan du se for deg begeistringen, høre jubelen? Mengden rundt Jesus roper hosianna om og om igjen? De vifter med palmegreiner mens flere og flere mennesker strømmer til for å få et glimt av Jesus. De har hørt at han nettopp har vekket Lasarus opp fra de døde, og nå hilser de ham med et opprørssymbol: for det var det palmegreinene var. Folket håper at Jesus er den kongen som er blitt lovet dem i Skriftene, at Jesus er Messias. Og fariseerne sier oppgitt til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden renner etter ham.» Fariseerne er redde for politisk uro – for å miste makt dersom det kommer til opprør og romerne slår hardt tilbake.
Kan du se for deg Jesus i det han mottar all denne jubelen? Kan du se for deg Jesu ansikt? Hva ser du i øynene hans? Er de vennlige, bekymrede, oppgitte? Øynene er sjelens speil. Hva i all verden rører seg i Jesus sjel og tanker og følelser på en slik dag?
Kanskje øynene hans speiler varme og vennlighet slik Jesus har for vane å møte blikket til sine medmennesker? Kan du se for deg at Jesus ser på deg? Han ser deg med sitt medmenneskelig blikk og han ser deg med sitt guddommelige blikk. Han ser det du viser på overflaten – fasaden din, og han ser det du skjuler for folk flest, og han ser til og med det som er skjult for deg selv. Han ser alt det gode du har i deg og han ser alt det som ikke tjener til noe godt verken for deg eller dine medmennesker. Men blikket hans er like fullt vennlig. Han rynker ikke pannen når han ser på deg. Han snur seg heller ikke bort. Han ser vennlig interessert på deg.
Kanskje øynene hans speiler bekymring? Jesus vet jo hva som venter ham. Han har snakket om det til disiplene. Dette er det oppdrag jeg har fått av min far. Jesus vet at han går døden i møte når han nå rir inn i Jerusalem. Han vet at det er ydmykelse, tortur og henrettelse som venter ham. Kanskje øynene hans speiler mer enn bekymring. Kanskje han kaldsvetter, kanskje han har lyst å snu eselet og ri den andre veien?
Eller kanskje øynene hans speiler besluttsomhet? Kanskje han kjenner på det meningsfulle i å ha en så viktig oppgave foran seg? I Johannes evangeliet sier Jesus: «Ingen har tatt mitt liv, jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen.» Kanskje Jesus opplever det som dypt meningsfylt å ha en oppgave som har kosmiske dimensjoner? Paulus skriver i brevet til kolosserne: «Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset.» Og en av lesetekstene på palmesøndag fra Efeserbrevet sier: «Han kom og forkynte fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far, i én Ånd.»
Kanskje de speiler uro? Uro fordi Jesus vet at han ikke er den kongen som menneskemengden tror han er? Jesus er en annerledes konge. Jødene venter seg en militær helt som skal befri dem fra romernes okkupasjon. De venter seg en politisk leder, en frigjøringshelt, en ny David. Men Jesus er annerledes. Han er en annerledes konge. Han skal seire ved å bli påført lidelse og fornedrelse. Han sier det selv: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rikt frukt.» Jødene fikk sin frigjøringshelt, men ikke på den måten de hadde forventet. Seieren gikk gjennom Jesu død og oppstandelse, og ikke gjennom opprør med militær makt og gjennom dominans over andre mennesker.
Jesu oppgave på jorden er å vise oss hvem Gud er. Gjennom sitt liv viser han oss at sannhet og kjærlighet henger sammen. Og gjennom sin død og oppstandelse viser han oss at Guds kjærlighet er uten grenser – den strekker seg ned til oss mennesker før vi ble unnfanget. Hos profeten Jesaja står det: «Før du ble unnfanget kjente jeg deg». Guds kjærlighet strekker seg gjennom hele livet vårt, inn i døden, ned i dødsriket og inn i oppstandelsen.
Gjennom å gå lidelsenes vei gir Jesus oss håp. Uten håp kan vi ikke leve. Vi er avhengige av fremtidsmot og håp. Håp om at Gud står ved vår side i alt vi opplever her på jorden, både av gleder og sorger. Håp om at det gode skal vokse og at det onde skal avta. Håp om at Gud vil bringe alle sjeler inn til seg.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var, er og være skal én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
På vegne av staben i Sælen menighet
Rose-Marie Skarsten