Reinhard Haverkamp bor på Storetveit og har sitt atelie i Professorveien. I hagen hans står flere av hans skulpturer. På fritiden synger han i koret Cantamo Storetveit og vi er glade for at han i tiden fremover vil vise noen av sine verker.
"En følelse av vektløshet, balanse og naturlig fornyelse"
Fremfor alt vil jeg la meg fascinere av fenomenene i verden rundt oss. Veien til å komme dit er gjennom observasjon av sammenhenger og den eksemplariske visualiseringen av fenomenene jeg har oppdaget. Arbeidet utvikler seg i en kontinuerlig prosess som inkluderer observasjon, eksperimentell utprøving i en håndverksmessige omgang med materialer og implementering av erfaringene som er samlet opp underveis.
Som skulptør tar jeg for meg romopplevelser: Når jeg bruker tre som materiale er det vanligvis steget ut av den 2-dimensjonale flaten inn i 3-dimensjonalitet. Hvordan oppstår det en skulpturell form ved å bøye en kryssfinerplate under selvpålagte handlingsregler og stabilisere romformen gjennom hensiktsmessige kombinasjoner av flere enkeltelementer? Det konstruktive elementet spiller alltid en rolle. Hva tillater materialene? Hvordan kan jeg skape stabilitet på en hensiktsmessig måte? Form og fysiske forhold betinger hverandre og er avhengige av hverandre. Å streve ut i rommet betyr alltid å overvinne tyngdekraften.
Dette er også et grunnleggende tema i de bevegelige arbeidene. Bevegelse har alltid et forhold til tyngdekraften; den bremser, akselererer eller holder ting i balanse. Det å balansere er en forutsetning for de kinetiske arbeidene. Å skape følelsen av vektløshet, enten det er pendelobjekter som settes i bevegelse for hånd eller skulpturer drevet av vinden.
Selv om arbeidene er basert på mekanikk og fysiske lovmessigheter, er det formmessige uttrykket de transporterer det som er viktigst. De kan vekke emosjoner:
Den tidsmessige dvelingen foran filmaktige sekvenser av bevegelser som kan ha en meditativ karakter. Å fremkalle en viss følelse av undring, en opplevelse som kan styrke oss i vår forståelse av mangfoldet og mulighetene i verden rundt oss. I alt dette er det viktig for meg å holde de mekaniske forholdene gjennomsiktige, det er ingen skjulte mekanismer bak tingene, det er analoge resultater som kan fattes ved øyensyn.
Formene jeg velger, ofte enkle geometriske former eller uregelmessige lineære former, har alltid en relasjon til deres fysiske funksjon, det vil si til betingelser for å opprettholde balanse eller stabilitet. Det er ikke til hinder for at de uavhengig av dette kan assosieres med helt forskjellige fenomener. Avhengig av kontekst eller personlige erfaringer vil betrakteren ha individuelle opplevelser og legge til ulike interpretasjoner.
Uten uttrykkelig å ha intendert det, kan det også trekkes en parallell til økologiske problemstillinger: Vi lever i en tid der balansen mellom ressursforbruk og naturlig fornyelse er i ubalanse. Mange av mine skjøre arbeider utsettes for vippepunkter der det harmoniske samspillet mellom elementene utilsiktet og plutselig kan gå over i en kollaps. En metafor for eksponeringen av våre økosystemer?
Reinhard Haverkamp -fastetiden 2025-