Marias sanger
Det nye testamente gjengir Marias lovsang, (på latin Magnificat), med innholdsmettet poesi. «Min sjel opphøyer Herren!» (Luk 1, 46-55). Teksten er en av Bibelens vakreste sanger. Maria står med den jødiske tradisjon i ryggen, på terskelen mellom Det gamle og Det nye testamente. Gjennom århundrene har Marias lovsang vært gjenstand for ulike kunstneriske tolkninger. Komponister og kunstnere blir fremdeles inspirert til å skape nye uttrykk.
Som Gudeføderske, slik det heter i kirkens bekjennelse, er Maria kirkens mor, håpets og smertens mor. Hun er et forbilde for alle de troende. Engelen hilste henne med: «Frykt ikke!» Maria grep til sangen som redskap for å bekjempe sin egen frykt. Det har mennesker gjort i alle tider. Sang er livsmestring, sang er håp, for livets skyld.
Nå er det vi som synger Marias sanger.
«Å, Maria, lær meg dine sanger!» Norsk salmebok nr 130
Maria budskapsdag markerer hendelsen som er omtalt i Lukas-evangeliet 1. kapittel, versene 26-56, da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel. Opprinnelig har denne dagen blitt feiret den 25. mars, som er ni måneder før jul. Dagen legges til den søndagen som faller mellom 22. og 28. mars, med unntak av de år da denne søndagen er Palmesøndag eller Påskedag. I så fall legges Maria budskapsdag til 5. søndag i faste.
Dagen er en festdag midt i fastetiden. Den fiolette fargen som er i denne tiden, blir på Maria budskapsdag avløst av festens hvite.
Feiringen av dagen startet allerede rundt år 350 og ca. år 700 ble den en fast festdag på 25. mars. Dagen feires hos oss på den søndag som kommer nærmest 25. mars. Altså et svangerskap før julaften.
Engelen Gabriel gir Maria bud om at hun skal bli mor til Jesus. Denne hendelsen kaller man Marias bebudelse. Maleri av Fra Angelico (Foto: Wikimedia Commons)