I påsken forteller vi historien om det som skjedde med Jesus da han døde og stod opp igjen.
Det begynner på palmesøndag. Jesus blir tatt i mot som en konge, med palmegrener og heiarop. Men i løpet av noen dager snur stemningen.
Skjærtorsdag er Jesus sammen med sine disipler. Det er da han innstifter nattverden. Etter måltidet går de ut og til et sted som heter Getsemane. Der blir Jesus tatt til fange, etter at en av hans egne, Judas, har angitt ham til dem som vil ta han.
Så kommer Langfredag, dagen da Jesus korsfestes og dør.
Heldigvis stopper ikke historien der, men fortsetter påskedag med den tomme graven. Jesus er stått opp!
Og 2. påskedag handler om at Jesus møter sine disipler igjen, nå som den oppstandne.
Disse dramatiske dagene er helt avgjørende for at det finnes en kristen tro og ei kirke. Det at Jesus døde og stod opp fra de døde, er grunnlaget for at folk følger etter Jesus den dag i dag. At han døde for vår skyld, og viste seg sterkere enn døden, gjør ham til noe mer enn en læremester. Det er det som gir oss et håp om evig liv. Derfor feirer vi påske år etter år. For å fortelle denne historien om igjen. For å minne oss om det Jesus gjorde. Og for at det skal få forandre menneskers liv i dag også.