Svar:
Da Gud skapte mennesket, skapte han oss forskjellige. Men en ting fikk alle: sosial avhengighet. Derfor er det å gå på gudstjeneste en veldig viktig ting for en kristen. Å være kristen er noe man er i fellesskap med andre. Men hva er en gudstjeneste? Er det salmebok og orgel, eller er det gospel, dansende pastorer og hæla i taket? Gudstjenester verden over har uttallige former. Noen steder er det salmer fra middelalderen, andre steder hip-hop, og noen steder begge deler på samme gudstjeneste. Det er ikke musikken som avgjør. Gudstjeneste er ikke en bestemt form. Det avgjørendeer at det er en toveis kommunikasjon mellom menigheten og Gud. Gud vil noe med oss, og vi vil noe med Gud. Det er innholdet som teller. Poenget er at Gud vil vi skal holde gudstjeneste. Så viktig er gudstjenesten at den ble symbolet på frihet for slavene i Egypt. Da Israel led under Faraos regime, kom Moses med løftet om at en dag skulle de feire gudstjeneste i ørkenen, i Guds nærhet og borte fra Farao. I Norge holdes de fleste gudstjenestene på søndag kl. 11.00. Søndag, fordi det er Jesu oppstandelsesdag. Kl. 11.00 fordi bonden i gamle dager skulle ha tid til å melke kyrne først. Men det er også flere og flere gudstjenester som holdes seinere på dagen. Det går flere til kirke hvilken som helst søndag, enn det går folk på tippeligakamper. Man begynte å holde gudstjenester rett etter Jesu oppstandelse og himmelfart. I begynnelsen feiret de den på sabbaten (lørdag). Først gikk de i synagogen og var med på jødenes gudstjeneste, deretter dro de hjem til hverandre og fortsatte med kristen forkynnelse og nattverd. Men etter hvert ble søndagen gudstjenestedag. Vi vet noe om hvordan de første kristne holdt gudstjenester. Justin Martyr, som levde bare 100 år etter Jesus, er en av dem som forteller oss hvordan: «På den dag som kalles solens dag, samles alle, enten de bor i byene eller på landsbygda. Man leser fra apostlenes erindringer eller profetenes skrifter så langt tiden tillater. Når den som leser, har sluttet opplesningen, sier forstanderen et formaningens ord der han oppfordrer oss til å etterleve de gode ting vi har hørt. Deretter reiser vi oss alle og lar bønner stige opp. Når vi har avsluttet bønnene (…) bæres det frem brød, vin og vann, og forstanderen fremsier etter sin nådegave bønn og takksigelse. Og til dette sier menigheten jublende «Amen!» Deretter skjer utdelingen til hver enkelt, og vi nyter det slik det har blitt holdt takkebønn over. Til dem som er fraværende, sendes brød og vin med diakonene. De som har overflod, og som er villige til det, de gir av sitt…» Her ser vi sporene av det som alltid har kjennetegnet en kristen gudstjeneste. Man hører Guds ord. Man ber og ærer Gud. Man deler nattverden. Man gir til dem som trenger det. Nå skal det ikke stikkes under en stol at det går an å kjede seg på en gudstjeneste. Kanskje har gudstjenesten en form som du ikke forstår noe av. Da har du tre valg: 1. Holde deg borte. Da går du glipp av noe, og andre går glipp av deg. 2. Finne en menighet der du skjønner gudstjenesten bedre. 3. Prøve å knekke kodene. En gudstjeneste er som en port inn til en annen verden. Det kan være vanskelig å finne den, men hvis du gjør det, vil du oppdage at det skjer mye som du først ikke var i stand til å se. Vi feirer nemlig ikke gudstjeneste alene, men sammen med himmelens hærskarer. Bibelen forteller om en gudstjeneste i himmelen som går 24 timer i døgnet, hver dag. Når vi her på jorda feirer gudstjeneste, gjør vi det sammen med dem som er i himmelen. Derfor opplever mange at noe i gudstjenesten kan gi dem noe å leve på i lang tid framover. Da har de kommet i nærkontakt med Gud.