Instrumentet er typisk for den østnorske skaporgeltradisjonen på 1600- og 1700-tallet, der to kilebelger er plassert i et underskap, mens pipeverket og vindladen hviler oppå i et overskap. Orgelet i Bønsnes er antagelig fra slutten av 1700-tallet. Opprinnelig ble det bygget til Hole kirke der det var plassert mot en vegg med klaviaturet og pipene vendt ut mot kirkerommet. Fasaden har blitt føyd til senere da orgelet ble snudd i 1840 og flyttet på sidegalleriet. Dette arbeidet var det trolig Anders Gulbrandsen Gomnæs fra Hole-bygda som gjorde. Han føyde også til et lite pedalklaviatur og en symbelstjerne. Hvor fasaden kommer fra eller hvem som har laget den, vet vi ingenting om. Den er svært godt tilpasset, men ornamenteringene kan godt ha vært hentet fra for eksempel en gammel altertavle. Den ser i alle fall ut til å være eldre enn selve orgelet. I 1893 ble orgelet flyttet fra Hole kirke til Bønsnes kirke. Det ble plassert på galleriet, men her var det trangere plass, og det resulterte i at man satte underskapet ved siden av overskapet.
Vi hadde håpet å finne mange spor og kilder ved demonteringen høsten 2009, men dessverre fant vi hverken flere inskripsjoner eller tetningsmateriale som kunne bidra til å finne ut mer om opprinnelsen til instrumentet. Hvem som har bygget det og hvor det kommer fra forblir et mysterium. Men vi har sett helt klart at dette dreier seg om en svært dyktig håndverker som har hatt gode, profesjonelle redskaper. Materialet er norsk furu eller gran, med innslag av bjørk. Vi vet at det ble bestilt et orgel til Hole kirke fra Peder Christophersen fra Modum i 1799, men vi er usikre på om han var en så dyktig orgelbygger at han kan ha bygget dette orgelet. Peder Christophersen bygget bare fire orgler, og de andre vi kjenner til fikk ikke særlig lang levetid.
Det har opp igjennom årene blitt gjort mange reparasjoner, restaureringer og forandringer på orgelet, seinest i 1965. Ikke alt har vært like pietetsfullt utført, og før vi gikk i gang var det helt klart at instrumentet ikke framsto som en helhet. Samtidig trengte det også en teknisk gjennomgang. Ved denne restaureringen har orgelet blitt tilbakeført til så nær som mulig slik det var da det ble bygget på slutten av 1700-tallet, men med pedalklaviatur, symbelstjerne og fasade som kom som tillegg i 1840.
Vi har gått tilbake til den opprinnelige disposisjonen:
Gedackt 8´ (delt i diskant og bass)
Fløyte 4´
Octav 2´
Sedecima 1´
Mixtur 3 fag (delt register)
Krumhorn (delt register, bass og diskant)
Tremulant
Anhangspedal
Vi valgte å koble fra Principal 4´som står i prospektet, ettersom vindladen ikke var bygget for å forsyne orgelet med så mye luft som den trengte. Da kunne også prospektet løses fra resten av orgelet, og det ble plass til å samle overskapet og underskapet til en helhet igjen. De gamle kilebelgene som var lagret på loftet har blitt trukket med nytt skinn og gjeninnsatt.
Samtlige labialpiper i tre er opprinnelige (Gedackt 8´,Fløyte 4´ og halve Octav 2´), likeledes rørstemmeblokk og hoder til rørstemmen. Det øvrige pipeverket er rekonstruert med utgangspunkt i boringene i pipebrettet, analyse av fem små bevarte metallpiper og sammmenlignende studium av Toten-orgelet fra 1723 som står i Kirkesamlingen på Norsk Folkemuseum.
Vi har hatt som mål at orgelet skal framstå som en god representant for sin tid, og være et attraktivt instrument å spille på. Orgelkomitéen har bestått av kantor Grethe Ulversøy (leder), Johannes Fabini, kirkeverge Paul Ullern og Per Nøsterud.
Takk til:
Sparebank 1 Ringerike , fondet Sat Sapienti , Riksantikvaren og Hole kommune for pengestøtte som har gjort det mulig å realisere denne restaureringen.