Prestemangelen i Den norske kirke kommer snikende, men det finnes heldigvis håp! Mange velger å bli prest som en andre karriere. En av dem har praksis hos oss noen uker i høst og et par uker til våren.
Her blir dere litt mer kjent med ham:
Jeg heter Hans Petter, er 34 år, født og oppvokst i Aremark. Jeg bor nå på en gård i Aremark med min kone og vår lille sønn på 2 år.
Jeg er utdannet lærer med fagene norsk, engelsk, samfunnsfag og kristendom. De siste årene har jeg undervist voksne innvandrere i norsk i Våler kommune. Dette har jeg trivdes godt med, det har gitt meg bredt perspektiv og en innsikt i andre kulturer og tankegang.
Jeg har vokst opp i et kristent hjem og hatt en kristen tro hele livet. Ønsket om å bli prest har modnet seg etterhvert. Jeg ønsker å være med på å gjøre kirken relevant for mennesker idag, at menigheten kan være et sted hvor folk føler seg trygge og velkommne. Jeg vil gjerne bli en støtte for folk i vanskelige livssituasjoner eller som sliter med tvil og tro.
Jeg gleder meg til å kunne møte mennesker i livets store anledninger. En utfordring blir det naturligvis å gi svar og trøst i ulykker og andre meningsløse motbakker i livet. Men jeg stoler på at Gud vil gi meg styrke og mot til det.
Å ha et annet yrke tidligere tror jeg er en god ballast til å møte mennesker fra alle samfunnslag, i tillegg til meninghetsmedlemmer og kolleger. Jeg vil gjerne bli en prest som inngir tillit også i miljøer utenfor kirkens krets.
Jeg tar nå praktikum som et deltidsstudium, og håper å være ferdig prest om et par år.
Her blir dere litt mer kjent med ham:
Jeg heter Hans Petter, er 34 år, født og oppvokst i Aremark. Jeg bor nå på en gård i Aremark med min kone og vår lille sønn på 2 år.
Jeg er utdannet lærer med fagene norsk, engelsk, samfunnsfag og kristendom. De siste årene har jeg undervist voksne innvandrere i norsk i Våler kommune. Dette har jeg trivdes godt med, det har gitt meg bredt perspektiv og en innsikt i andre kulturer og tankegang.
Jeg har vokst opp i et kristent hjem og hatt en kristen tro hele livet. Ønsket om å bli prest har modnet seg etterhvert. Jeg ønsker å være med på å gjøre kirken relevant for mennesker idag, at menigheten kan være et sted hvor folk føler seg trygge og velkommne. Jeg vil gjerne bli en støtte for folk i vanskelige livssituasjoner eller som sliter med tvil og tro.
Jeg gleder meg til å kunne møte mennesker i livets store anledninger. En utfordring blir det naturligvis å gi svar og trøst i ulykker og andre meningsløse motbakker i livet. Men jeg stoler på at Gud vil gi meg styrke og mot til det.
Å ha et annet yrke tidligere tror jeg er en god ballast til å møte mennesker fra alle samfunnslag, i tillegg til meninghetsmedlemmer og kolleger. Jeg vil gjerne bli en prest som inngir tillit også i miljøer utenfor kirkens krets.
Jeg tar nå praktikum som et deltidsstudium, og håper å være ferdig prest om et par år.