Noen ganger har avdøde et ønske om gravleggingsform, men det er den som er ansvarlig for gravferden som må bestemme. Gravlegging må skje senest ti virkedager etter dødsfallet. Uansett hvilken gravleggingsform som blir valgt, gjennomføres det en seremoni i kirken som et siste farvel til den avdøde. Seremonien kalles en bisettelse dersom kisten sendes til kremering - og kalles begravelse dersom kisten senkes i jorden etter seremonien.
I den kristne troen i Den norske kirke er det ingen forskjell av betydning på hvordan du ønsker at gravleggingen skal skje. Den største praktiske forskjellen er at etter en bisettelse blir avdøde kremert et annet sted, mens etter en begravelse blir kisten med avdøde lagt i jorden.
Begrepet gravferd kan brukes som samlebetegnelse på kremasjon og gravlegging. I dagligtalen brukes begravelse om begge deler, som samlebetegnelse for ulike seremoni- og gravleggingsformer.